Hva er tankefeller?

Hjernen vår er egentlig ganske fantastisk. Den bearbeider informasjon hurtig, og tar «mentale snarveier» for å komme fram til raske slutninger, uten at vi slipper omstendig informasjonsbearbeiding.

Hjernen vår er på denne måten kostandsøkonomisk når det kommer til tid. Det er mindre ressurskrevende å trekke raske slutninger, og ofte kan disse slutningene stemme.

For mange vil i midlertid disse raske slutningene føre til at vi tenker i det vi kaller «tankefeil» eller «tankefeller».

Dette er karakteristiske måter å tenke om oss selv og andre på, gjerne påvirket av egen negative stemning, og handler om hvordan vi forklarer en hendelse eller hvordan vi gir andres motiver for atferd mening.

Når vi tenker i tankefeller kjennes det ut som vi har kommet fram til fakta, uten at vi har gjort det. Dette kan føre til rigiditet og unyansert sort-hvitt-tenking, og bidrar til å opprettholde negative følelser og tilstander som nedstemthet og stress.

 

Her gir jeg deg en oversikt over vanlige tankefeller

 

Alt- eller ingenting-tenking vil si at man ser på tilværelsen som enten det ene eller det andre. Innebærer ofte å fortelle en selv at noe er enten godt eller dårlig, rett eller galt. For eksempel kan man tenke at man er en kjedelig person, og at ingen vil høre hva man har å si.

 

Skulle/burde/må-utsagt innebærer at man stadig får skyld- og skamfølelse for at man ikke handler slik man tror andre forventer, uten at man vet at de faktisk forventer det.

«Jeg burde bakt brød hver uke».

«Jeg må se bra ut hele tiden for at folk skal like meg».

 

Forstørrelser og forminskninger innebærer å trekke konklusjoner om en selv eller andre på tynt grunnlag, overdrive det negative og gjøre det positive mindre.

Etter å ha gjort en feil kan du tenke: «Jeg er håpløs».

Etter å ha fått ros: «Hun sier det bare for å være hyggelig».

Etter å ha blitt møtt med forståelse: «De sier det bare for å trøste meg».

 

Katastrofetenkning vil si å ta for gitt at det vil skje noe negativt, eller at det kommer til å gå galt, uten å vurdere andre muligheter.

«Jeg kommer alltid til å være deprimert»!

«Tina kommer til å bli holdt utenfor når hun begynner på skolen»!

 

Emosjonell resonnering vil si å konkludere ut fra følelser alene og se bort fra annen informasjon som kan nyansere.

«Hvis jeg føler sånn, så er det sånn».

«Jeg har skyldfølelse, jeg må ha gjort noe galt».

«Jeg er nervøs, så dette er noe jeg må være på vakt mot».

«Jeg føler at det er håpløst, så det er ingen vits å gjøre noe».

 

Personliggjøring vil si å gi seg selv skylden for noe en ikke kan noe for, uten å ta høyde for at hendelsen kan skyldes noe annet.

Etter at sjefen går forbi deg uten å smile: “Hun er sur på meg!”

En venn virker stille «Det er sikkert fordi jeg sa noe dumt»

 

Stempling vil si å identifisere seg med det som skjer, selv om det ikke har noe å gjøre med ens identitet. F.eks etter å ha gjort en feil en gang tenke at man er en udugelig person.

 

Tankelesning innebærer å anta at man vet hva andre tenker om en selv.

«Jeg ser at de ikke liker meg».

«Alle ser at jeg er nervøs».

 

Overgeneralisering: Når en enkelthendelse fører til en bastant konklusjon. Hendelsen oppleves som nok et tilfelle som bekrefter et mønster av nederlag.

«Det gikk ikke, altså er jeg en total fiasko».

«Dette er typisk. Nå er hele kvelden ødelagt».

 

Disse tankefellene kan føre til at man misforstår og tolker hendelser feilaktig. Man kan også tolke andre menneskers motiver for handling slik at de er i samsvar med egne tankefeil, i stedet for å se nyansene.

Det som opprettholder disse tankefeilene er det vi kaller selvoppfyllende profetier. Det vil si at det du i utgangspunktet tenker og forventer i en situasjon fører til at du oppfører deg på en måte som vil få bekreftet den opprinnelige tanken eller forventningen.

Hvis du for eksempel har stemplet deg selv som kjedelig, vil du i sosiale sammenhenger ha en forventning om at andre ser deg som akkurat det. Du vil da kunne lete etter bekreftelse på at dette stemmer, og handler i henhold til dette.

Kanskje holder du deg i bakgrunnen for å ikke kjede andre, skyndter deg å snakke når du blir spurt om noe, eller unngår øyenkontakt.

I tillegg leter du etter bevis for at andre synes du er kjedelig.

Ser han bort nå? Det er sikkert fordi han synes det jeg sa var kjedelig. 

På bakgrunn av dine forventninger kan det hende at du oppfører deg på måter som fører til at andre i sin tur oppfører seg på en måte ovenfor deg som gir deg et feilaktig «bevis» for dine tanker om at du er kjedelig.

Det er altså ikke situasjonen i seg selv som gjør deg usikker, stresset og ulykkelig, med tankene om og tolkningen av situasjonen. Det er historiene du lager og forteller deg selv som påvirker hvordan du reagerer på en situasjon.

Tankefeilene kan endres ved at du avslører disse feilaktige negative tankene, og utvikler nye og alternative måter å tenke på.

Start med å legg merke til dem i egen tenking, og øv deg på å tenke mer nyansert.

Still deg selv spørsmål som:

  • Finnes det alternative forklaringer?
  • Finnes det noen nyanser i min tolkning?
  • Kan jeg se annerledes på situasjonen?
  • Kan jeg handle annerledes neste gang, og se hva som skjer?

 

 

 

Husk; øvelse gjør mester!

Lykke til!