En stor andel av befolkningen har søvnvansker fra tid til annen. Dette kan komme i etterkant av perioder med lite eller dårlig søvn, mye stress eller bekymringer, og har lett for å forsterke seg selv ved at man utvikler negative forventninger og en følelse av at man ikke lenger har kontroll over problemene. Slike utløsende faktorer kan være perioder i livet preget av forstyrrelser i søvnen, som det å ha småbarn, slite med sykdom, sorg eller bekymringer, eller det å måtte stå i påkjenninger i arbeid eller skole.
Mange bruker mye tid på å fokusere på hvor mye man har sovet, og har overdrevne negative forestillinger om konsekvensen av dårlig søvn i forhold til skole, arbeid og privatliv. Bekymring kan i seg selv føre til vansker med søvn fordi det kan gi økt fysiologisk aktivering som gjør det vanskelig å falle til ro i tillegg til at bekymring rundt søvnvanskene kan bidra til å opprettholde dem. En følelse av å ikke ha kontroll over søvnproblemene vil kunne føre til mer bekymring og en økende håpløshetsfølelse.
Søvnproblemer sees også ofte i sammenheng med depresjon, både fordi søvnproblemer er et av depresjonenes fremste kjennetegn, men også fordi mange blir deprimert av å ha slitt med søvnproblemer over lang tid som har tappet dem for energi og humør. Derfor er det viktig med riktig kunnskap om hva søvn er, og hva en kan gjøre for å påvirke søvnen.
I samtale med psykolog vil vi først gjøre en grundig kartlegging av bakgrunnen for problemene og opprettholdende faktorer, og vil i henhold til disse sette i gang tiltak med bakgrunn i den best dokumenterte behandlingen som finnes for søvnproblemer.