Month: desember 2020

Er du redd for å bevege deg utendørs når du er sykmeldt?

« Hva om jeg møter noen jeg kjenner og de spør hvorfor jeg ikke er på jobb?»
«Hva om jeg møter noen fra jobb og de ser at jeg er på kjøpesenter i stedet for i senga?»
«Hva vil andre tro..? Hvis hun klarer å gå tur kan hun vel også gå på jobb?»

Som psykolog møter jeg ofte mennesker som ikke tør å gå ut av huset når de er sykmeldt.

De er redde for hva andre tror om dem.

For mange innebærer det også at de holder seg hjemme selv om de egentlig kunne hatt godt av å gå seg en tur, oppsøke gode relasjoner eller bare kommet seg ut av huset.

Mange har «usynlige» sykdommer, årsaker til sykmelding som ikke vises på utsiden som en brukket fot gjør. Det betyr ikke at disse årsakene er mindre legitime.

ME, fibromyalogi, utbrenthet, angst, migrene, depresjon, søvnvansker, osv.

Ofte er disse usynlige sykdommene ekstra vanskelige, nettopp fordi andre ikke kan se hvordan du har det.

Har du en brukket fot er dette noe «håndfast», noe du kan få gjort noe med.

Noe andre ser.

Noe de kan relatere seg til.

Nav er der for å hjelpe når du er i en sårbar situasjon. Når du av ulike årsaker er sykmeldt, eller ikke kan være i jobb.

Likevel har NAV dessverre et negativt stigma. Mange opplever at det påvirker selvbilde å være en «naver».

At det betyr at de ikke mestrer livet, ikke får det til. Eller at de er mislykket.

Det er også lett å fokusere i stor grad på hva andre tenker om deg i stedet for hva som faktisk er bra for deg.

Eller å sammenligne deg med andres vellykkede liv gjennom instagram, facebook og snap.

Da er det lett å konkludere med at «alle andre» får det til, bare ikke du.

Jeg vet det kan være tungt dersom du av ulike årsaker ikke kan jobbe nå.

Jeg vet også at det mer enn noen gang er lurt å fokusere på hva som er bra for deg i stedet for å fokusere på alle andre.

Her får du noen tips på veien:

Det er lett å fokusere på hva andre tenker om deg når du ikke kan stå i jobb.

Nå burde jeg si noe sånn som at andre ikke tenker negativt om deg.

At disse tankene bare foregår i hodet ditt.

Men det kommer jeg ikke til å gjøre.

For ja, mange mennesker tenker ikke sånn. Men noen mennesker gjør det også.

Det finnes mennesker som antar i stedet for å spørre, som ikke klarer å relatere seg eller forstå fordi deres situasjon ikke er som din.

Men du, det er deres problem, ikke ditt.

Nøkkelen ligger derfor ikke i å vite hva andre mener om deg og din situasjon til en hver tid, men å velge hvor mye du lar det styre deg.

Sistenevnte har du kontroll over.

Hvis du vet at det å komme deg ut er bra for deg, skal du da la være å gjøre det i frykt for hva andre mennesker KAN tro om deg?

Det er tungt og vanskelig, en ekstra belastning, jeg vet. Men mer enn noen gang trenger du å gjøre det som er bra for deg for å bli bedre, og la andres meninger seile sin egen sjø.

Forsøk å aksepter situasjonen du står i.

Si til deg selv:

Sånn er det akkurat nå. Det betyr ikke at det vil være sånn for alltid, men akkurat nå er det sånn.

Aksept er ofte springbrettet til å gjøre gode endringer.

Så lenger du står fast i hvordan du ikke vil ha det, eller stritter i mot situasjonen, er det vanskelig å gjøre gode valg og endringer.

Fokuser på hva du trenger for å få det bedre.

For å ha det bra.

Spør deg selv:

Hva trenger jeg nå?

Hva har jeg som er bra?

Hvordan kan jeg gjøre mer av det som er bra for meg?

Mange gjør sykmeldingen til en del av identiteten sin.

Og begynner å snakke nedsettende til seg selv.

Hvorfor får jeg det ikke til?

Jeg er underlegen andre.

Jeg er unyttig.

Jeg er mislykket.

Jeg fikser ingenting.

Alle andre får det til.

Husk at du ER ikke sykmeldingen din.

Selv om du en periode er sykmeldt betyr ikke det at sykmeldingen definerer deg.

Det samme gjelder deg som er uføretrygdet.

Nå må du jobbe med å snakke fint til deg selv. Som en god venn.

Alle møter vi motgang.

Vanskelige perioder.

Strever.

Nå gjelder det deg, en annen gang er det noen andre.

Det å sammenligne deg med andre nå som du er sårbar, det gjør ting bare vondt verre.

Det påvirker både humøret ditt og selvfølelsen, og er en enorm energilekkasje.

Bestem deg derfor for at du aktivt skal jobbe med å bruke mindre tid på slike negative tanker.

Det gjør du ved å lære deg å kutte tanken.

Her er en måte å gjøre det på:

Skill mellom den første tanken du får av typen:

«Ah, hun får det til mye bedre enn meg.»

«Hva tenker de om meg?»

«De andre ser ut til å ha alt på stell.»

Og hva du velger å gjøre etter at du har fått denne tanken.

Denne første tanker kommer automatisk, og er derfor utenfor din kontroll.

Men deretter velger du å følge, eller ikke følge den.

Og akkurat her kan du gjenvinne kontrollen.

Du kan velge å spinne videre på den.

Gi den masse fokus.

Eller gi slipp på den og fokuser på noe annet.

Hvis du kutter tanken, vil du merke at følelsene etterhvert følger etter, i mer positiv retning.

Si «distraksjonstanke» til deg selv når den første tanken kommer, og flytt fokuset tilbake til det du gjorde før tanken kom.

Eller utsett tanken til et tidspunkt senere på dagen.

Det er sånn nemlig at gjester som ikke får oppmerksomhet og traktering, de forsvinner fortere.

Det samme gjelder tankene dine.

Liker du å sy?

Kanskje er du god på å bake?

Tenk gjennom hva du liker å holde på med, og sett deg noen realistiske og gode mål på disse områdene.

I perioder hvor vi føler oss sårbare er det godt å kjenne på en følelse av mestring.

Mange varme tanker fra meg til deg.