Den skadelige selvkritikken

Mange har en indre dialog preget av selvkritikk, det vil si harde ord rettet mot seg selv.

Den selvkritiske røsten kan høres sånn ut:

 Hvorfor sa jeg det?

Typisk meg!

At jeg aldri lærer!

Jeg er.. dum, tykk, svak, verdiløs..

Hun synes sikker jeg er skikkelig teit!

Kjenner du deg igjen?

Å leve med en bakgrunnsmusikk av slike selvkritiske tanker kan være svært ødeleggende for en god mental helse, og opprettholde lav selvfølelse, bekymring og grubling.

Hvis noen til stadighet forfulgte deg med slike kritiske og dømmende kommentarer ville nok sannsynlig noen som brydde seg om deg bedt deg om å jage bort denne personen.

Hjernen og selvkritikk

Hjernen vår er dårlig på å skille faktiske hendelser fra tanker vi har om hendelser. Hjernen kan derfor reagere på samme måte når du er kritisk til deg selv, som når noen andre åpenlyst kritiserer deg.

Hjernen reagerer altså på indre kritikk på samme måte som ytre kritikk.

Når du har en selvkritisk indre tale vil derfor hjernen tenke: «aha, fare på ferde», og mobilisere kroppen som om du var i ferd med faktisk å bli avvist. Dette gjør deg stresset, urolig og engstelig. Og på sikt kan slike selvkritiske tanker gjøre deg sliten og nedstemt.

Selvkritikk og selvfølelse

Selvkritikk henger ofte sammen med lav selvfølelse. Hvis du har lav tro om deg selv er det vanlig å ha stor grad av selvkritiske tanker.

Selvkritikk kan sammenliknes med en støyet radiokanal som står på i bakgrunnen hele tiden. Du trenger ikke nødvendigvis legge merke til den til en hver tid, men den er der.

Lager støy.

Forteller deg at du ikke duger.

Jeg vil tro du ønsker å finne av-knappen, eller sette på en lystigere kanal?

Bekymring og grubling

Selvkritiske tanker kombineres gjerne med grubling og bekymring.

Grubling vil si at du dissekerer en hendelse som har skjedd for å finne svar.

Hva synes de egentlig om meg?

Hvordan reagerte hun når jeg sa det?

Hvordan reagerte de på det jeg sa?

Hørtes jeg teit ut

Vil de avvise meg?

Bekymring vil si å se for seg en framtidig situasjon, og mulige hendelser som kan skje.

Hva om jeg dummer meg ut?

Hva om han sier at jeg ikke får det til?

Hva om jeg rødmer?

Hvorfor bruker vi selvkritikk?

Hvis selvkritikk påvirker deg negativet i så stor grad, hvorfor fortsetter du da med det?

Årsaken til at så mange har selvkritiske tanker er fordi de har antakelser om at selvkritikk kan få dem til å endre seg, skjerpe seg, gjøre ting bedre. Det er en måte å motivere seg til endring på. Så lenge du tror på denne løsningen, vil du fortsette å bruke selvkritikk.

Dessverre fører dette bare til at man blir mer ulykkelig, stresset og urolig, uten at det hjelper.

Du kan jo tenke deg selv.

Hvis du hele tiden skulle fått et barn til å gjøre ting på en ny måte ved å kritisere, dømme og være nedlatende, hvilken effekt ville det fått tror du? Sannsynligheten er stor for at barnet ville mistet troen på seg selv, trukket seg tilbake og latt være å forsøke på nytt.

Det samme gjelder deg.

Skal du få til en endring hjelper det ikke med harde ord, du trenger å oppleve mestring, kjenne på oppmuntring, fortelle deg selv at det å gjøre feil er en viktig del av det å gjøre noe nytt.

Mennesker flest lærer best i trygge miljø hvor det er rom for å gjøre feil.

Du trenger rett og slett å anerkjenne din egen menneskelighet på en bedre måte. Vi gjør alle feil, vi har alle mangler, og vi kan alle dumme oss ut. Det gjør oss ikke til et dårlig menneske. Det gjør oss til et menneske.

Selvmedfølelse som motvekt

Som motvekt til den skadelige selvkritikken har vi selvmedfølelse.

Smak litt på ordet.

Selv-medfølelse.

Nei, dette er ikke en form for selvmedlidenhet. Vi snakker ikke om å la være å ta ansvar for våre handlinger. Vi snakker om å vise medfølelse til oss selv når ting ikke går helt etter planen. Behandle oss selv som vi ville behandle andre, en god venn.

Hva ville du sagt til en venninne som hadde gjort en feil, ikke fått til en oppgave slik hun hadde ønsket, eller dummet seg ut? Ville du kjeftet på henne, kalt henne ubrukelig, mislykket eller dum, eller ville du forsøkt å nyansere det hele, støtte henne?

Hvis du er interessert i å beholde vennene dine vil jeg tro du ville valgt det siste.

Sannheten er at vi er så mye slemmere med oss selv enn vi er med andre, og slik selvkritikk holdes i livet av at vi tror det vil få oss til å gjøre ting bedre. Tro meg, det gjør ikke det!

Det gjør deg bare mer usikker, tvilende til deg selv, mer stresset og fortvilet.

Er du klar for å ta opp kampen mot den skadelige selvkritikken og erstatte den med større grad av trygghet og ro?

Det krever, som alt annet hardt arbeid over tid, men det kan gjøre en stor forskjell for ditt mentale velvære.

4 skritt mot selvkritikk

# 1 Bli klar over din indre monolog

Første skritt er å bli klar over din indre kritiske monolog.

Hva sier du til deg selv?

Se for deg at du er en detektiv til dine egne tanker. Bruk noen dager, gjerne uker på å kjenne igjen den selvkritiske røsten, og situasjoner den kommer i.

Dette krever litt trening i starten.

Disse tankene kan komme i setninger:

Typisk meg!

Jeg får ikke til noen ting, de andre synes jeg er udugelig!

Jeg er stygg, mislykket, verdiløs.

Eller ord..

Dum, stygg, fæl, mislykket, kjedelig, ubrukelig, osv.

Eller..

mentale bilder og filmer som vi spoler om igjen og om igjen i hjernen over alt vi mener vi gjør galt.

Hvis du synes dette er vanskelig kan du ta utgangspunkt i følelsene dine. Når du kjenner på vonde følelser som tristhet, skam eller uro, stopp opp et øyeblikk og spør deg selv; hva sier jeg til meg selv nå?

# 2 Bruk selvmedfølelse aktivt

Deretter bør du aktivt bruke selvmedfølelse i livet ditt.

Spør deg selv; hva ville jeg sagt til en god venninne nå? Hva ville jeg rådet henne til?

Øv på å vis deg selv den samme forståelsen og medfølelsen. Dette krever at du stopper opp og nyanserer situasjonen og din selvkritiske røst.

Dette kan høres slik ut:

Selvkritiske tanker:

Typisk meg, jeg ble sint på barna igjen.

Jeg får ikke til noen ting!

Slik erstatter du denne med en mer nyansert dialog:

Start med å spør deg selv;  hva ville jeg sagt til en god venninne hvis hun var i situasjonen jeg nettopp sto i?

Kanskje ville du sagt noe slikt:

Du gjør så godt du kan. Du er alene med 2 (3, 4) barn hver morgen, det er ikke bare enkelt, ikke rart du blir irritert innimellom. Det hadde jeg også blitt. Ikke vær så hard mot deg selv nå, du gjør så godt du kan. Kanskje du skal tenke gjennom hva kan du gjøre for å gjøre morgenene litt enklere for deg selv?

Øv deg på å si det samme til deg selv! Du bare bytter ut du med jeg.

# 3 Bruk penn og papir

Lær deg å se nyansene i en situasjon. Bruk penn og papir og beskriv situasjonen den selvkritiske røsten kommer i med et par setninger. Forsøk deretter å tenke over hvilke tanker som kommer, og skriv ned disse også. Så forsøker du å nyansere det hele, skrive ned et alternativt perspektiv.

Eksempel:

Situasjon: Jeg snakket for hardt til barna i dag.

Tanker: Jeg er en elendig mor. Typisk meg, får ikke til noe. Alle andre får det til bedre enn meg.

Alternativt perspektiv: Jeg ble nok litt sint. Det var et totalt kaos i dag, noe de fleste andre også ville reagert på. Når jeg tenker meg om har Lene og Trine fortalt om tilsvarende situasjoner med sine barn. Jeg gjør så godt jeg kan. I morgen kan jeg forsøke å ha litt bedre tid slik at jeg ikke blir så stresset og sint.

Når du skriver det ned på denne måten får du en større distanse til situasjonen, noe som gjør det lettere å se nyansene. Det å skrive det ned kan også føles forløsende ved at du får satt ord på det som er vanskelig i stedet.

# 4 Den viktige selvomsorgen

Så til slutt, aktivt ta i bruk selvomsorg i livet ditt. Du kan lese mer om det her.

Gjør ting som gjør deg godt, oppsøk gode relasjoner. Sett av tid hver dag til noe som er bra for deg.

Hvis du gjør ting som er bra for deg, vil dette ha innvirkning på andre relasjoner i livet ditt.

Husk: Du er bra nok som du er!

Lykke til!

 

Marthe


Valgets kval

Valgets kval

Skal – skal ikke.

Kanskje er du usikker på om du skal gå, eller bli værende i parforholdet ditt. Er det bare en dårlig periode, eller tilbringer du livet ditt med feil person?

 Eller du tenker mye på om du skal skifte jobb. Den du har er stabil, litt kjedelig, med en grei lønn og fine kollegaer, men du har helt mistet gnisten i det siste. Betyr det at du bør se deg om etter noe annet, eller er det bare en kneik du skal komme deg over?

 Kanskje ønsker du å flytte til et større hus, men samtidig gnager det deg å flytte fra gata hvor ungene trives så godt. Hva skal du gjøre?

Små og store valg du står ovenfor kan skape mye tankevirksomhet uten at du føler at du kommer deg av flekken. Det kan påvirke humøret i negativ grad, skape stress, og en følelse av at du ikke har kontroll over viktige deler av livet.

Her er noen råd på veien hvis du står ovenfor valgets kval – slik at du lettere skal komme nærmere en beslutning.

Det verste du gjør når du står ovenfor et valg..

 Det er å ikke ta et valg!

For tenk på det; det å ikke ta et valg, det er faktisk et valg det også.

Det fører deg ingen vei (foruten at det gjør deg stresset, trist, deppa..), men det er et valg.

Hvorfor det å IKKE ta et valg er så skadelig

 Det å stå med en fot på hver side av et valg, det kan være veldig stressende og utmattende.

Du sitter fast i en boble uten å vite hva du skal gjøre videre.

Spekulasjonene og grubleriene dette fører med seg kan være svært ødeleggende for din mentale helse.

Det skaper en følelse av håpløshet over at du ikke klarer å ta et valg, at du ikke kommer deg videre.

Du blir stresset og i dårlig humør. Når du er i tankene dine er du et annet sted enn det som skjer «her og nå», og dette kan gjøre deg fraværende og irritabel.

For noen kan det også føre til fysiske symptomer som svimmelhet, vondt i magen, vondt i hodet og søvnvansker. Når hodet kverner over tvil og usikkerhet når du legger deg for kvelden, er det vanskelig for kroppen å falle til ro.

Etter som dagene, ukene, ja ofte årene går, kan det føles vanskeligere og vanskeligere å komme fram til en beslutning. Du blir stående å stampe i kvikksand.

Med tiden venner du deg til situasjonen, noe som kan føre til at du mister klarsynet mer og mer, og at du mister styringen over eget liv.

Allikevel er det mange som fortsetter å bruke minutter, timer, dager, kanskje år på å finne den «riktige» løsningen.

Men finnes den? Den «riktige» løsningen?

Finnes det er rett og galt svar?

 Den amerikanske psykologen Susan Jeffreys skriver i sin bok: Gjør alt det du egentlig ikke tørr», at du ikke kan ta et galt valg.

Poenget hennes er at et valg ikke nødvendigvis er galt eller rett. Det er nyanser her.

Når du treffer en beslutning vil du lære noe nytt om deg selv, situasjonen, de rundt deg. Dette vil du gjøre uansett hva du velger, og disse erfaringene gjør det lettere å ta framtidige beslutninger.

En av grunnene til at mange ikke vil ta et valg er at de er redd for å ta det «gale» valget. Det er som de står på kanten av et stup, redd for at de vil være borte for alltid om de velger feil.

Ved å se på ulike valg som muligheter, hvor ingen er direkte feil tar du brodde av redselen.

En beslutning vil sende deg i en retning, det andre valget i en annen. Ingen er nødvendigvis rett eller gal. Hvis du står og venter på at du skal være 100% sikker på en avgjørelse, og at den må være perfekt, kan du måtte vente lenge.

Så, hvordan finner du egentlig en løsning?

 Ved å aktivt bestemme deg for en ting, og teste det ut.

Det hørtes kanskje skremmende ut?

Vel, det er en del ting til du kan gjøre i forkant for å bedre kjenne på hvilket valg du skal ta.

Skriv det ned

Tanker som kverner skaper flere tanker som kverner. Og når du, som i utgangspunktet er usikker skal spørre deg selv hva som er rett, ja da blir du mer usikker.

Du kan jo tenke deg selv; hvis du spør noen du kjenner som uttrykker at de er usikker på hva som er rett, så blir du ikke mer sikker av dette svaret, blir du vel? Slik er det når du snakker med deg selv også.

 Du må dra valget ut av hodet, og ned på papiret.

Du kan skrive ned tankene og følelsene dine. Få dem ned på arket. Slik får du en annen avstand til dem, i stedet for at de bare kverner rundt i hodet.

Du kan også forsøke å skriv en liste, en god gammeldags pro og cons.

Fordeler med valg A) og B)

Ulemper med valg A) og B)

Forsøk helhjertet

Det er alltid lurt å gå helhjertet inn for ting. Hvis du plages mye med tvilstanker vil dette påvirke hvordan du oppfører deg på de arenaene tvilen kommer.

Hvis du er usikker på jobben din, vil du nok ikke ha den største motivasjonen for å gjøre en god jobb.

Er du usikker på partneren din kan dette smitte over på han/henne.

Og hva om det ender med at han/hun ikke orker usikkerheten din mer, og går før du får tatt en avgjørelse?

Jeg spør alltid de som er usikker rundt et valg om de ser for seg at de vil gå/avslutte/gjøre store endringene i løpet av de neste 2-3 månedene. De fleste svarer nei.

Da er rådet mitt enkelt: forsøk helhjertet i 2-3 måneder til.

Forsøk å gi slipp på tankene rundt usikkerheten din, slipp valget.

Se for deg at du akkurat nå har valgt å bli.

Forsøk å endre hvordan du forholder deg til valget ditt, velg å fokuser på det som er bra, gjør arbeidsplassen din triveligst mulig, forsøk å gi jernet på jobb, gjør fine ting for partneren din, prøv helhjertet å få det til å fungere, osv.

Når det har gått 2-3 måneder tar du en vurdering.

Fortsatt usikker?

Eller kanskje mer sikker?

Da bør du ta et valg, et skikkelig, permanent valg.

Bestem deg, stå for det, gjør de nødvendige handlingene.

Og gi slipp etterpå.

Kjenner du at de siste 3 månedene har fått deg til å sett på jobben, partneren, huset med nye øyne?

Så tar du et valg basert på det.

Da er det viktig å gi slipp på det andre valget. Det å fortsatt kverne på om du tok det riktige valget vil bare forlenge den vanskelige prosessen.

Gi slipp på det andre valget, og revurder heller etter en lengre periode. Du skal ikke holde fast ved valg dersom du kommer fram til at du ønsker et annet alternativt, men det kan være lurt å gi seg litt tid med den nye tilværelsen.

Bruk tidsvinduet

 En måte å kjenne på valget sitt er å se det for deg, 10 år fram i tid.

Se for deg at du snevrer ut tidsvinduet ditt 10 år.

Se deg selv oven i fra, som om du flyr over ditt eget liv.

Hvor er du? Hvordan er hverdagen din?

Hva vil endre seg 10 år fra nå hvis du tar valg A)?

Gjør det samme med valg B).

Gå innover

Når hodet er fylt av tanker er det vanskelig å tenke «klart».

Du har kanskje selv kjent hvordan et ord eller navn glipper når du tenker intenst på det, forsøker å finne svaret. Hvis du lar være å tenke på det en periode er det lettere at svaret kommer, helt av seg selv.

Slik er det også med valg. Intens grubling over et valg kan gjøre at du i større grad mister klarsynet. Det forsvinner i tankestrømmen.

Forsøk meditasjon eller enkel yoga. Eller gå deg en tur, ta deg en joggetur eller gjør andre ting som er bra for deg.

Dette kan få deg til å gå mer innover i deg selv, hvor følelsene og signalene dine ligger.

I stedet for tankene dine.

Ikke la deg styre av andres forventninger

 Det kan være lurt å snakke om valget ditt, men ikke med mennesker som har store forventninger til deg i den ene eller den andre retningen.

Snakk med noen som kan se dine behov klart uten å legge føringer, eller noen som ser ting helt objektivt.

Mange styres også mye av hva de tror andre forventer av seg når de står ovenfor valg, eller hva andre måtte tro.

Vil jeg framstå som egoistisk?

Hva om jeg går tilbake til min gamle jobb, virker jeg da vinglete?

Vil folk se ned på meg?

Forsøk å fri deg fra slike forventninger, både de som er tilstede, og de du er redd er der. Tenk at dette handler om deg, ditt valg, din prosess, og vit at de fleste andre også står ovenfor ett eller flere store valg i løpet av livet.

Bli kjent med verdiene dine

 Bli kjent med verdiene dine, og treff valg ut i fra disse. Verdier handler om hva vi står for og det som betyr noe for oss, både i jobbsammenheng og på privaten.

Jeg ser på verdier som viktige byggeklosser i ditt indre kompass. Kompasset som forteller deg hva som er riktig for deg. Vi er alle utstyrt med et slikt kompass.

Verdiene dine kan sammenliknes med en lyskaster som lyser opp veien din og gir retning når du står ovenfor små og store valg i livet. Uten å kjenne verdiene dine har du ikke viktige retningslinjer for hva som er riktig eller galt for deg.

Hvis du lever i tråd med dine grunnleggende verdier, vil livet kjennes lettere, og utfordringer du måtte støte på lettere å bære. Det blir også lettere å treffe valg.

Skaff deg informasjon

Tanker skaper flere tanker, uten at du nødvendigvis kommer fram til et svar. Dette skjer fordi du ikke får noe ny informasjon som kan bevege deg i en eller annen retning. Du kan ikke tenke deg til hva som vil skje om du velger det ene eller andre. Du kan ikke lese framtiden med tankene dine, det er en million av ulike scenario som kan skje som du ikke har kontroll over.

Hvis du tenker for mye blir du bare stående fast i tankene dine.

Du trenger å bevege deg, få noen form for input som kan hjelpe deg å ta en beslutning. Dette gjør du via handling, ikke tanker.

Gjør research.

Snakk med andre som har vært gjennom dette før.

Oppsøk en profesjonell samtalepartner.

Kanskje en samtale på familievernkontoret?

Les en bok om barn og skilsmissen.

Osv.

Du blir ofte tryggere hvis du kan og vet mer. Uvisshet skaper utrygghet.

Ikke forsøk å jobbe med uvissheten via tankene dine.

Gjør noe aktivt for å finne svar i stedet for å ty til tankene dine.

Er du av dem som sliter med å ta enkle beslutninger?

 Hva skal jeg ha på brødskiva? Til middag? Hvilken kafe skal jeg velge med en venninne.. jeg lar henne velge..

Øv deg i det små, kjenn etter, hva vil jeg?

Hvilken kafe ønsker JEG å gå på, hva har jeg lyst til?

Etterhvert blir det enklere å stå foran større valg.

Og til slutt, sett deg en frist.

 Små beslutninger kan du ta en uke på, større flere måneder.

Men sett deg en frist. For din egen mentale helses skyld.

Du kan ikke regne med at du plutselig en dag skal våkne opp å bare vite hva du må gjøre.

Jeg ber deg ikke ta forhastede valg, men ikke la valget hale ut i det uendelige.

Ta et valg!

 

Marthe


Hva er e-terapi?

Det er mange som lurer på hva e-terapi er.

Hvordan fungerer det?

Hva kan jeg snakke med psykologen om?

Hvilken form for e-terapi skal jeg velge?

Her gir jeg deg en grundig innføring, og svarene du trenger.

Hva er e-terapi?

E-terapi vil si at du møter psykologen online i stedet for tradisjonelle møter på psykologens kontor. I dine egne trygge rammer kan du møte meg online, via video eller e-post.

Hvorfor e-terapi?

E-terapi egner seg godt hvis du av ulike grunner ikke kan, eller ønsker å møte opp på mitt kontor.

Det kan være ulike årsaker til dette:

Tidsbruk

Du har liten tid, har vanskelig med å komme deg ut av huset, eller er på reise.

Med e-terapi slipper du reisevei, planlegging og ekstra tidsbruk. Kun tiden det tar å snakke med meg.

Og det viktigste av alt: du kan gjøre det innenfor dine egne trygge rammer.

Kanskje foretrekker du din egen stue? Kanskje kontoret på jobb? Eller du oppholder deg i utlandet?

Med e-terapi kan vi møtes uansett hvor du befinner deg.

Trygghet

Det er ikke til å komme i fra at det for mange kan oppleves belastende å måtte oppsøke ett fremmed kontor. Med e-terapi kan du snakke med meg fra dine egne trygge omgivelser.

Dette skaper et godt utgangspunkt for samtalene.

Helsemessige utfordringer

Mange kan ha vansker med å møte opp til psykologens kontor grunnet ulike sykdommer og/eller funksjonsnedsettelser.

Hørselshemninger kan gjøre det ekstra krevende å kommunisere ansikt til ansikt.

Utfordringer med tale kan gjøre det enklere å kommunisere via det skrevne ord.

Kanskje strever du med utmattelse og synes det er krevende å komme seg til mitt kontor, eller angst gjør at oppgaven føles helt uoverkommelig?

Du foretrekker det skrevne ord

Mange liker rett og slett bedre å formulere seg skriftlig, enn muntlig. Kanskje trenger du tid til å få satt ord på det du strever med, og synes det er lettere hvis du får bruke tid på å reflektere litt underveis?

Du føler deg mer anonym

E-terapi gjør deg ikke helt anonym. Lovverket jeg forholder meg til krever at jeg skriver journal og derfor må jeg be deg om personopplysninger som navn, fødselsnummer og adresse.

Mange opplever allikevel at de blir mer anonyme når de slipper å sitte ansikt til ansikt med et annet menneske.

Skambelagte tema

Mange mennesker kjenner på følelsen skam. Skam for den de er, skam for at de tenker eller føler som de gjør. I de fleste tilfeller så er det sånn at samtaler rundt skambelagte tema tærer på skammen, og gjør den mindre på sikt, mens taushet gir næring til skammen.

Jeg vil derfor oppfordre deg til å snakke med noen dersom du strever med mye skam.

Mange synes det å sette ord på skambelagte tema kan være mye lettere når de benytter seg av e-terapi, da spesielt via mail-korrespondanse.

E-post eller video?

Psykologsamtaler via e-post er en fin måte å få satt ord på det som oppleves vanskelig i ditt eget tempo, og innenfor dine egne trygge rammer. Mange opplever at selve skriveprosessen kan være forløsende, og gjør at du får utfordringene litt på avstand.

Min erfaring er at du via mailbasert terapi lettere kommer til «kjernen», nettopp fordi du bruker tid på selve skriveprosessen. Denne formen for terapi gjør det også mulig å ha samtalene og rådene du får fra meg «lagret», og kan ta dem fram ved behov.

Psykologsamtaler via video foregår stort sett som tradisjonelle samtaler på psykologens kontor.

Begge deler har sine fordeler. Her må du kjenne på hva du føler deg mest komfortabel med.

Hva kan jeg snakke med psykologen om?

Du kan samtale og skrive til meg om det meste.

Det kan være situasjoner i livet du står i som du trenger å sortere rundt. Kanskje trenger du råd eller refleksjoner for å komme deg videre i livet.

Du kan streve med angst, livskriser av ulike slag, kjenne på vanskelige følelser knyttet til graviditet og fødsel, eller rett og slett ønske å utvikle deg som person.

Kanskje er hverdagen utfordrende, du opplever å «miste» grepet, eller står i vanskelige situasjoner med barn eller øvrige familie.

Her på min hjemmeside kan du lese mer om ulike problemstillinger du kan oppsøke psykolog for.

Husk at du ikke trenger å ha en klar agenda, et spesifikt tema, eller klare formuleringer når du oppsøker meg via mail eller video.

Mange opplever å stå fast, og trenger å sortere uten at de vet akkurat hva de ønsker å oppnå, eller hvor de skal begynne.

Det er helt normalt.

Vi finner veien sammen.

En eller flere samtale med meg- enten via mail eller video – kan løsne opp i floker, og få deg til å se på ting med et litt annet blikk slik at du lettere kan gjøre gode valg i livet ditt.

Samtaler over tid

Det er mulig å ha mailsamtaler og videosamtaler over lengre tid. Kanskje er du i en utviklingsprosess og ønsker timer med litt lengre intervaller mellom, over tid?

Du trenger å ha noen som kan hjelpe deg framover, noen du kan sparre med slik at du lettere klarer å holde fast ved dine mål?

Eller du primært trenger noen få samtaler.

Dette finner vi ut av underveis.

Hvis du har benyttet deg av tilbudet av e-terapi hos meg så vil du alltid ha tryggheten av at du kan ta kontakt med meg på et senere tidspunkt hvis behovet skulle melde seg igjen.

Jeg er bare noen tastetrykk unna.

Er det for alle?

Nei, det er det ikke.

E-terapi egner seg ikke hvis du er i store, akutte kriser, har planer om å ta ditt eget liv, eller har en alvorlig lidelse. Da er det viktig at du tar kontakt med din lege, din lokale legevakt, eller 113 for øyeblikkelig hjelp.

Når du skriver med psykologen vil du naturligvis miste ansikt-til-ansikt kontakten som gir deg informasjon om hvordan det du formidler blir tatt i mot. Blikk, gester, forståelse via kroppsspråket. Jeg forsøker alltid å gi uttrykk for dette skriftlig, men dette vil naturligvis bli på en annen måte enn ved personlig oppmøte.

Jeg tenker derfor at samtaler via e-post ikke erstatter psykologsamtaler på kontor eller video, men at dette kan gi deg noe helt annet. Mulighet til å stoppe opp og reflektere underveis, få satt ord på ting i ditt eget tempo, få svarene lagret, kunne lese ting igjen og igjen, ikke være i tvil om hva jeg sa underveis i timen, osv.

Når det gjelder video sier de fleste at dette mer eller mindre oppleves som vanlige samtaler.

Det er ingen skam å be om hjelp

Jeg tenker at online-terapi kan gjøre dørstokkmila mindre for deg som trenger hjelp.

Hvis du tenker at du burde ha oppsøkt hjelp, er dette et godt tegn på at det er akkurat dette du bør gjøre.

Hvis du går rundt og har det vondt, strever med et valg du ikke finner løsning på, eller generelt synes hverdagen er tung, oppsøk hjelp!

Mange kvir seg for dette, da de er av den formening at de skal orden opp selv. At de er svake, eller framstår som hjelpeløse hvis de må be om hjelp.

Jeg tenker helt motsatt; jeg tenker at det er et tegn på styrke å innrømme for seg selv at man trenger hjelp, og be om det.

De aller fleste opplever tøffe perioder i løpet av livet. Perioder hvor de har behov for hjelp og støtte.

Ville du takket nei til antibiotika hvis du fikk alvorlig lungebetennelse? Tenkt at det var et nederlag og gått til legen for å få hjelp?

Ikke det?

Hvorfor er det et nederlag å be om hjelp når det er følelsene som gjør vondt?

Online-terapi kan være første skritt på veien.

 

Håper å se deg- online.

 

Marthe