#8 tips til indre styrke

Vi opplever det alle fra tid til annen. Tidspunkt i livet hvor vi mister bakkekontakten. Vi føler oss sårbare, hudløse, tar lettere til tårene.

Kanskje har det vært for mye for deg over lang tid.

Kanskje har du barn du bekymrer deg for? Kanskje er det jobben? Eller parforholdet? Eller du føler deg mislykket og lei.

Kanskje opplever du å bli dratt til alle kanter. Det føles som alle krever noe av deg, og alt du ønsker er å få være i fred.

Kanskje trenger du å ta noen gode valg, men tankene kverner og gjør det vanskelig å se ting klart.

Hvordan skal du da finne din indre styrke når du føler deg sårbar og sliten?

Hvordan skal du komme deg opp igjen når ting føles tungt, kaotisk eller når du trenger kraft til å komme deg videre, gi slipp i noe eller ta gode valg for deg selv?

Det er ikke lett. Og det finnes ingen fasit, men jeg vil driste meg til å gi deg noen tips på veien.

#1 Anerkjenn følelsene dine

Ofte har vi lett for å løpe fra vonde følelser. Vi vil bort, naturlig nok, fra det som er vondt og vanskelig. Derfor stritter vi i mot dem, eller forsøker å distrahere oss bort fra dem.

Når vi stritter i mot bruker vi mye krefter på å holde unna ubehaget følelsene kan gi. Vi kan distrahere oss via tv, bøker, alkohol, overdreven trening, eller jobbprosjekter for å slippe å kjenne etter.

Eller vi bruker tankene våre for å gruble over hvorfor vi har det sånn, eller hvordan vi kan få det bedre. Vi lytter ikke til viktige signaler i oss selv som forteller oss hva vi trenger for å få det bedre.

Ved å anerkjenne følelsene anerkjenner du også deg selv.

Jeg har det vondt og vanskelig akkurat nå, og det skal jeg få lov til. Alle strever i blant.

# 2 Vis deg selv selvomsorg og medfølelse

Det som trives vokser og styrkes.

Hva trenger du for å vokse og føle deg sterkere?

Å finne sin egen styrke betyr ikke å alltid å brette opp armene og kjøre på. Tåle.

Det er like viktig å tenke gjennom hvordan du kan skape gode vilkår for vekst og trivsel for deg selv.

Vi har lett for å bite tennene sammen i perioder hvor ting er tungt og vanskelig, eller tenke at vi må kompensere på andre områder.

Hvis jeg strever på dette punktet, må jeg iallfall vise at jeg duger på andre punkt.

Er det slik du råder en venninne?

Ber du henne skjerpe seg, bit tennene sammen og kjøre på?

..Eller gir du omsorg, trøst, oppmuntring og ber henne ta vare på seg selv?

Når vi er sårbare, føler oss hudløse og slitne er det omsorg vi trenger. Omsorg fra andre, og omsorg fra oss selv. Det er slik vi vokser. Det er slik vi skaper omgivelser vi trives i. Ikke ved å gi oss selv dårligere jordsmonn, lite vann og gjødsel.

Gjennom selvomsorg har du lettere for å komme deg til hektene igjen, og føle deg sterkere.

Da viser du også medfølelse med deg selv.

Selvmedfølelse er som skipperens spinatboks, den kan gi deg superkrefter, få deg til å «lande mer i deg selv», og gir deg styrke når du trenger det. Det blir som styrken av en god venn, bare at denne vennen er deg selv.

#3 Ei din sårbarhet

Mange tenker at de ikke må vise egen sårbarhet, at det er et tegn på svakhet.

De har en forventning om at de må være sterke hele tiden, få til alt, tåle alt.

Det kan være tøft og vanskelig å erkjenne at vi strever i blant, eller synes livet er kaotisk eller tøft.Vi sammenlikner da sårbarhet med svakhet.

Sårbarhet er ingen svakhet, det er en styrke når vi tør å åpne opp for den, akseptere den, og eie den.

Alle har sårbarhet i seg. Det er en del av det å være menneske.

Når du jobber med å eie din sårbarhet, anerkjenne den og tør å vise den for deg selv, og andre har du kommet et godt stykke mot større ro og mer selvaksept. Og i det ligger det mye styrke.

Dessuten er det å vise sårbarhet kontaktskapende. Vi liker mennesker som tør å erkjenne egen sårbarhet, mennesker som ikke forsøker å være så perfekte, mennesker som er menneskelige. Det gjør at vi føler oss trygge, og mindre annerledes selv.

Det er menneskelig å streve, gjøre feil, ha det vondt, ikke føle at du mestrer alt. Det å akseptere dette, og eie din sårbarhet gjør at du anerkjenner deg selv, både som menneske og som den unike personen du er.

Din sårbarhet er ikke noe du trenger å løpe fra, men å åpne deg opp for. Ei den, vær stolt av den på samme måte som dine andre egenskaper. Andre vil ikke like deg mindre av den grunn, tvert om vil du nok kjenne at andre kommer nærmere deg.

#4 Aksepter og ta ansvar

Dette er et vanskelig, men også et viktig punkt. Jeg snakker mye om dette i samtaler jeg har med mine klienter.

Viktigheten av å akseptere.

Når vi ikke aksepterer situasjonen vi har framfor oss bruker vi mye tid på det vi ikke vil ha. Vi stritter i mot. Situasjonen vi står i, følelsene våre, og vi holder fast i et bilde av hvordan ting skulle ha vært.

Hvis bare…

Da kan det være lett å bli selvkritisk, eller legge ansvaret over på andre.

Hvis han eller hun bare hadde forstått.. Hvis det bare..

Det er lett å tenke slik, jeg vet det, men desto viktigere er det å jobbe med å ta ansvar selv, hvis ikke legger du også kontrollen over ditt eget liv over på andre mennesker.

Du blir kraftløs. Svak. Prisgitt andre for din egen lykke.

Ja, noen mennesker kan gjøre livet vanskeligere for deg, og enkelte mennesker får hardere betingelser i livet enn andre, men personlig ansvar kan ingen ta fra deg. Det er en styrke du har, og som du kan velge å bruke.

Å akseptere betyr ikke å like, eller ønske noe.

Det betyr bare at du ikke stritter i mot virkeligheten slik den virkelig er. Du kan mislike noe intenst, men allikevel akseptere. Da finner du en annen ro, og ser lettere hva som blir best for deg.

#5 Søk støtte

Vi mennesker er flokkdyr, vi trenger styrke fra flokken vår. Det er derfor ikke et tegn på svakhet å be om det, men nok et tegn på styrke.

Forsøk å svelge stoltheten og be om hjelp, støtte eller en god samtale med noen som er glad i deg, eller en profesjonell samtalepartner dersom dette føles bedre.

To personer er sterkere enn en, tre sterkere enn to. Gi deg selv muligheten til å få støtte, en skulder å gråte på, en oppmuntrende kommentar eller et varmt blikk.

Det trenger vi alle. Det gjør deg ikke svak, det gjør deg sterkere.

#6 Vit at kraften ligger der

Jeg har stor tro på at vi alle har kraften til å skape gode endringer inni oss. Vi må bare tørre å bruke den. Det handler altså ikke om å finne styrken utenfor oss selv, men i oss. Vi kan få hjelp av andre, men vi bør ikke la dette undervurdere kraften vi har i oss selv.

En gammel vandrehistorie om katten og lykken forklarer dette så fint. Jeg pleier å bytte ut lykke med styrke. Jeg har tatt meg friheten å gjøre det når jeg forteller historien her også.

En ung katt løper rundt i sirkel og forsøker å fange sin egen hale. En eldre katt kikker bort på han og spør hva han driver på med.

Jeg har hørt at styrken min ligger i halen, sier katten, så jeg forsøker å fange den. Jeg vil bli sterk og uredd!

Det er sant som du sier, at styrken ligger i halen, sier den eldre katten, og nettopp derfor kan du slutte å jage etter den. Den er alltid med deg. Hvis du slutter å jakte febrilsk etter den så vil den komme til deg.

Jeg tenker at vår indre styrke ligger der i oss. Når vi slutter å lete i ytre ting etter den, eller venter på at «noe» skal være på plass, så vil vi erfare den.

Ofte er det gjennom å møte motgang at vi ser hvor sterke vi faktisk kan være, nettopp fordi det er motgang og vanskelige perioder som krever at vi bruker vår egen styrke. Det er altså ikke sånn at styrke er noe du må skaffe deg på forhånd, men noe du erkjenner at du har når du trenger det.

Det at du føler frykt betyr ikke at du ikke har denne styrken, frykt er bare et tegn på at du gjør noe som er viktig for deg, at du er i bevegelse.

Frykt gir styrke, motivasjon, og dyttet som ofte skal til for at vi skal få gjennomført slik vi ønsker.

Når vi trosser frykten, klarer å stå i den og allikevel bevege oss dit vi vil, da blir vi bevisst styrken som ligger der i oss.

Når vi handler ut i fra det som er best for oss, så kommer den fram.

Du ser at den har ligget der hele tiden.

#7 Bruk dine verdier som rettesnor

Når ting føles kaotisk kan det være lurt å gå til dine kjerneverdier. Det vil si de tingene som er viktigst for deg. De tingene du ikke ville vært foruten.

Prioriter så handlinger som følger dine viktigste verdier. Da vil det være enklere å finne veien som er riktig for deg.

..Hvis ro og egentid er en viktig verdi for deg, begynn å prioriter dette i større grad.

..Hvis familietid er viktigst for deg, skrell av andre ting og prioriter dette en stund foran alt annet.

..Hvis friluftsliv er viktig for deg, skap mer av det i livet ditt.

..Hvis det å lære er viktig, se om du kan skape rom for et kurs, eller andre former for kunnskapstilegnelse.

..Hvis trygghet er viktig for deg, kanskje vil en jobb med flere rammer føles bedre?

Her er eksempler på verdier:

  • Alenetid
  • Rettferdighet
  • Mot
  • Raushet
  • Å gi til andre/gjøre andre glad
  • Kreativitet
  • Skapertrang
  • Omsorg
  • Stolthet
  • Lojalitet
  • Medfølelse
  • Spenning
  • Reise
  • Work-life balance
  • Enkelthet
  • Ærlighet
  • Respekt
  • Ydmykhet
  • Toleranse
  • Humor
  • Takknemlighet
  • Struktur
  • Trygghet
  • Visjon
  • Opplevelser
  • Nyte
  • Organisering
  • Å lære
  • Å lære andre
  • Kontakt med naturen/friluftsliv
  • Selvstendighet
  • Familietid
  • Bidra til fellesskapet
  • Ansvarlighet
  • Å være i fysisk form
  • Utfordre seg selv
  • Pålitelighet

(Husk at listen ikke er uttømmende).

Finner du noen som «snakker til deg»?

Se om du finner 2-4 som blir spesielt viktig for deg, og prioriter dette høyt.

Vi føler oss ofte sterkere og mer «hele» hvis vi lever i tråd med våre kjerneverdier.

Dine verdier er som en lyskaster som lyser opp veien du går på. Vi kan ikke leve i tråd med verdiene våre hele tiden, men hvis vi gjør det størsteparten av tiden vår, vil det være enklere å prioritere handlinger som føles rett for oss. Handlinger som styrker oss.

Alt for mange lever et liv som er mer i tråd med noen andres verdier enn deres egne, eller de har mennesker i livet som hindrer dem i å leve i tråd med egne verdier. Da kan det være lurt å stoppe opp og ta noen gode valg vedrørende dette.

# 8 Skap bevegelse

Det kan være det vanskeligste når ting er tungt. Det å skape bevegelse.

Allikevel er det ofte det vi trenger.

Begynn på et punkt. Gjør små endringer.

Kanskje prioritere selvomsorg i større grad?

Kanskje prioritere bort noe som ikke er bra for deg?

Kanskje oppsøke en god venn og få en god samtale?

Kjenn at du beveger deg i små skritt i riktig retning.

 

Og du, helt til slutt. Vit at ingenting er konstant. Selv om ting er tung og vanskelig akkurat nå, så trenger det ikke å være slik om en stund.

Det er ofte gjennom de tøffe periodene vi lærer mest om oss selv og oppdager vår egen styrke.

Lykke til!

 

Kjærlig hilsen

Marthe

💫 For en bedre hverdag, og en god relasjon til deg selv.

 

P.S: Lyst til å følge Fredagsmailen?   ☕️

Du får tips, råd og refleksjoner som inspirerer deg til mer glede, ro og nærvær – hver fredag! ✨

Du får også mini-kurset 4 steg til mindre bekymring.

Det koster kun din e-post, og du kan melde deg av med et enkelt klikk. E-posten din blir ikke brukt til andre formål.


# 7 tips hvis du opplever vansker i parforholdet

Tiden etter ferier er ofte høysesong for vansker i parforholdet, og for en del ender vanskene i brudd.

I dagens blogginnlegg vil jeg vise deg de vanligste årsakene til trøbbel i parforholdet, og gi deg noen enkle råd og teknikker på veien.

Hva er de vanligste årsakene til brudd?

Årsaken til at mange par går fra hverandre er mange, og ofte sammensatte, men noen ting går igjen.

Synder nummer 1: Den giftige unnvikelsen

Unnvikelse er parforholdets fiende nummer én.

Hvis den ene parten unnviker når det oppstår konflikter eller vansker, eller distanserer seg bak en blå skjerm, blir taus eller forlater rommet, ja da kan dette fort skape utrygghet hos den andre.

Bryr han/hun seg egentlig om meg?

Er jeg egentlig viktig for han/henne?

Det sies at det motsatte av kjærlighet ikke er hat, men likegyldighet. Jeg tror det er mye sannhet i dette.

Selv om krangler også kan være svært opprivende, er dette ofte lettere å håndtere enn at partneren din blir utilgjengelig for deg.

Hvorfor?

Fordi en krangel i bunn og grunn er et tegn på at dere bryr dere om hverandre.

Hvis han/hun velger å ta kampen så må det være håp, han/hun er fortvilet også, og ønsker å finne en løsning.

Unnvikelse? Det framstår for mange som likegyldighet, selv om det ikke trenger å være ment sånn. Og likegyldighet skaper frustrasjon og utrygghet.

Synder nummer 2: Følelsene blir borte

En annen årsak til trøbbel eller brudd er når en eller begge parter opplever å ha mistet følelsene for den andre.

Det kan handle om at hverdagen har tatt dere, at dere forveksler slitenhet og utmattelse med at forholdet ikke fungerer, eller at dere har glemt å pleie forholdet over tid. Det bare tralter og går, kanskje med barn og en hverdagskabal som skal gå opp.

Kanskje har dere også glemt hva det var som var årsaken til at dere falt for hverandre i første omgang?

Synder nummer 3: Svik

Når vi snakker om svik er utroskap ofte det første man tenker på. Og ja, utroskap er jo et smertefult svik.

Men også andre former for svik, kan være like vonde, ja faktisk verre enn utroskap.

Det å føle at partneren svikter når du trenger han/henne mest, er ofte det ultimate sviket, og kan være minst like brutalt og utrygt som utroskap.

Så hva ligger i å svikte?

Slike former for svik innebærer at partneren din velger å ikke være fysisk og emosjonelt tilgjengelig for deg når du opplever en personlig krise, eller andre ting som gjør at du trenger en stødig favn, forståelse og hjelp.

Kanskje viser han/henne i stedet likegyldighet, unnvikelse eller manglende vilje til å sette seg inn i dine vansker eller smerte.

Synder nummer 4: Stort konfliktnivå

Mange par opplever stort konfliktnivå, ofte forårsaket av ulikheter mellom partene.

Det kan være ulikheter i grunnleggende verdier, ulike behov for sex og nærhet, eller ansvarsfordeling i hjemmet.

Stort konfliktnivå over tid er også en årsak til at mange par velger å pakke sakene og gå hvert til sitt.

Her gir jeg deg # 7 tips du kan forsøke hvis parforholdet skranter.

#1 Forstå mønsteret deres

Bruk litt tid, hver for dere, og sammen på å se på mønsteret dere har havnet i.

Hvordan ser mønsteret vårt ut?

Hvordan responderer vi typisk til hverandre?

Er det mange krangler?

Er begge pågående, krever svar eller løsning og har lett for å avbryte, eller er en av oss (eller begge) mer unnvikende, trekker seg unna og vil helst ikke snakke om det som er vanskelig?

Hvordan påvirker dette samspillet vårt?

Typisk vil to pågående partnere føre til høyere konfliktnivå. Dere går lettere i krangel, og kan holde det gående lenge.

To unnvikende partneren vil gjerne føre til at begge trekker seg unna og unngår problematikken, og dermed blir det heller ingen løsning. Begge kan sitte med en følelse av at den andre ikke bryr seg, uten at gjør noe for å endre på det.

En pågående og en unnvikende skaper over tid en ond sirkel hvor den enes atferd skaper mer av atferden man egentlig ikke ønsker hos den andre.

Det som skjer er at når den pågående (A) forsøker å snakke om ting med den unnvikende (B), vil B føle seg utrygg og/eller ukomfortabel, og har behov for å trekke seg unna/unngå situasjonen. Part B svarer da gjerne med å gjøre seg utilgjengelig bak en blå skjerm, ikke svare, eller forlate rommet.

B`s væremåten gjør i sin tur A utrygg, og hun/han kan tolke det som at B ikke bryr seg.

For å sikre en respons skrur A opp volumet i form av kjefting, anklager og kritikk, noe som i sin tur gjør B mer utrygg, og en følelse av at A ikke liker han/henne, eller at han/hun ikke er bra nok, og dette gir større behov for å trekke seg unna.

Slik fortsetter mønsteret i en runddans som kjører paret mer og mer mot følelser som håpløshet og siste spikeren i kisten; forakt.

Forsøk å bruk litt tid på å se hvordan de ulike partene i parforholdet responderer til hverandre, og forsøk deretter å beveg dere mot hverandre.

Den unnvikende må lære seg å holde seg i samtalen, sette ord på ting, og den pågående må forsøke å legge bort frustrasjoner og anklager og gi rom for den andre.

# 2 Begynn med deg selv

Vi har så lett å tenke at ting blir bra bare partneren endrer seg.

Når han/hun forstå det eller det, da har vi noe å jobbe med.

Så da sitter vi på gjerdet og venter.

Og venter.

Og venter.

Kanskje gjør partneren din det samme?

Begynn med deg selv! Du kan ikke styre partneren din, hva han/hun gjør eller ikke gjør. For å endre et mønster kreves det bevegelse, og starten på den bevegelsen kan like gjerne komme fra deg.

Ja, det er tøft å være raus og rekke fram handen hvis man er overbevist om at partneren er roten til alt vondt. Men en endring krever bevegelse, og bevegelsen må starte en plass.

Ta f.eks utgangspunkt i hva du kan gjøre i en diskusjon, ikke hva partneren din kan gi deg. Du kan ikke styre hva han/hun gjør, men du kan styre ditt bidrag.

# 3 Lytt aktivt

Ofte er det det å lytte som er mest utfordrende i kommunikasjonen.

Selv om det er unntak klarer de fleste å sette ord på vanskene de opplever. Spesielt partnerens bidrag i det hele …

Jobb aktivt med å lytte til partneren din, ikke bare sitt «på vent» for å si din mening, og forsøke å få partneren din til å se din side av saken.

Når du blir frustrert over det partneren siner, retter på han og avbryter, eller har som hovedoppgave å «omvende han», det vil si at han skal forstå ditt perspektiv, da er sannsynligheten stor for at problemene eskalerer.

Du kommer langt med aktiv lytting.

Jobb med å fokuser på det han/hun sier, uten å forsvar deg selv eller lete etter et motsvar.

Det er en grunn til av vi er utstyrt med to ører, og en munn.

# 4 Snakk om det som var bra

Hva gjorde vi når vi hadde det bra?

Forsøk å finn noen punkter sammen.

Hva gjorde jeg annerledes? Hva gjorde vi som par annerledes?

Hva kan jeg bidra med for å forsøke å skape dette igjen?

Forsøk å tenk gjennom hva du likte med partneren din da dere møttes, og hva du tror han likte med deg.

Var det det sure blikket over oppvaskmaskinen som ikke var tømt? Eller noe helt annet …?

#5 Hva kan vi bygge på?

Når følelsene er borte kan det ofte signalisere at det har skjedd en vanskelig endring. Hvis du f.eks. over lenger tid opplever at partneren er utilgjengelig for deg, uoppmerksom, er det lett å trekke seg og etterhvert gi opp.

«Han/hun er ikke der for meg».

Når vi trekker oss, mister vi også kontakten med den andre, og mange opplever at følelsene også forsvinner i den samme bevegelsen.

Hvis det er manglende kontakt som er årsak til at følelsene er borte, er det viktig å bli klar over dette, og beveg dere i mot hverandre igjen.

Skap kjennskap til hva den andre liker, hva han/hun trenger for øyeblikket.

Del opplevelser, lytt, ta i mot det den andre kommer med.

For andre kan det dreie seg om et forvekslingsproblem. Det vil si at man forveksler slitenhet, og manglende fokus på grunn av andre årsaker (som små barn, mye jobb etc.) med det faktum at kjærligheten er død.

Forsøk å eksperimenter litt, se om kjærligheten bare er sliten, eller om den faktisk er borte. Gjør noe fint sammen, reis bort, eller snakk sammen om hva dere likte hos hverandre da dere møttes.

Generelt er det slik at følelser er flyktige. De kan endres fort, og påvirkes av ting som skjer rundt oss, og i oss. Hvis et parforhold skal være basert på dette alene, vil det bli mye fram og tilbake.

Det kan derfor være lurt å se på hvilke andre kvaliteter og verdier dere kan bygge på også.

Har vi andre fundament?

  • Barna
  • Huset
  • Felles prosjekter
  • Historien vår
  • Felles interesser
  • Felles grunnverdier
  • Humor
  • Og hva med vilje?

Man kan komme langt med vilje. Mange langvarige parforhold er basert på en god porsjon vilje. Vilje til å bli selv i de vanskelige periodene, for å kunne oppleve også de gode.

Se om noen av disse faktorene kan være nok til å bære parforholdet en stund for å se om følelsene returnerer.

# 5 Førstehjelp mot svik

Når paret opplever et svik av ulike slag er det viktig at den som har sveket virkelig tar dette innover seg, og signaliserer dette til den andre, hvis ikke blir dette gjerne et sår som aldri gror.

Han/hun må lytte aktivt, virkelig åpne opp for hva den andre sier, og hva dette har gjort med den andre. Over tid må den som har blitt svekt få lov til å prate om det, uten at den andre bagatelliserer, forsvarer seg, eller fokuserer på sin egen siden av saken.

Dersom den som har blitt svekt blir gitt rom til dette, kan han/hun over tid bli klar til å tilgi, akseptere og gi slipp, slik at paret igjen kan finne tilbake til hverdagen.

Når dere bestemmer dere for å gå videre er det viktig at dette sviket ikke kommer opp i en krangel gang på gang som «trumfkortet» for å vinne enhver diskusjon.

Nå er også tiden inne til å snakke om hvorfor det ble slik i første omgang, og gjøre viktige endringer som par ut i fra dette.

# 6 Avklar nivå ved konflikter

Når det er stort konfliktnivå i et parforhold handler det ofte om at den ene, eller begge parten ikke føler seg forstått, eller ikke kommer gjennom over tid. De samme temaene kommer gjerne opp, igjen og igjen.

Etterhvert har man lett for å bruke ord som: alltid, aldri, typisk, eller du slutter helt å lytte.

«Du gjør aldri noe hjemme!»

«Det er alltid jeg som må ha oversikten, aner du hvor mye det krever av meg?»

«Dette er så typisk deg, hver gang..»

«Dette orker jeg ikke hører på lenger..»

Det kan være nyttig for mange par å skille en hendels fra et tema.

Hvis konflikten handler om en enkel episode kaller vi det for en hendelse.

Hvis konflikten representerer noe fundamentalt for den ene, eller begge, kaller vi det et tema. Det vil si at det har blitt et mønster, ikke bare noe som skjer en gang.

Problemet kommer når den ene betrakter temaet som det krangles om som en hendelse (glemmer å kjøpe brød), mens den andre tolker det som et tema (han/hun glemmer alltid å handle når jeg ber han/henne om det, og det skaper vansker for meg i morgen tidlig med ungene).

Det enkle innkjøpet av brød er egentlig ikke problemet her, men at det og liknende ting gjentar seg, og den ene parten føler at den andre ikke ser konsekvensene av det (for det er tross alt bare et brød …).

Vi kan ikke si at den ene har feil, eller rett når han/hun lagrer hendelsen og aldri blir ferdig med den, paret opererer rett og slett på ulike nivå.

Hvis grunnleggende tema blir behandlet som en hendelse, vil det føre til frustrasjon hos dem begge, fordi det vil gjenta seg.

På den andre siden, hvis alle enkelthendelser skal behandles grundig, som et tema, blir det strevsomt. Det blir aldri rom for feil.

Det kan derfor være lurt å avklare nivå når dere er uenig. Er dette en hendelse, eller et tema? Gå gjerne gjennom konflikter som gjentar seg og se om det kan være fordekte tema.

Det er også lurt å se hvilke konflikter dere kan bli ferdig med, akkurat nå.

Summa sum Marum: Sett konflikten i perspektiv, er dette en enkelthendelse som vi bør legge fra oss, eller et tema som vi bør se nærmere på? I så tilfelle, forsøk å finn felles strategier for å håndtere dette temaet.

Her er en øvelse dere kan forsøke dersom dere oppdager ett, eller flere tema som utvikler seg til en konflikt:

Se for dere en hylle i stua hvor det står et ukjent antall bokser som har etiketter merket med overskrifter på deres vanskelige temaer. For eksempel; ansvarsfordeling, prioritering av tid, fysisk nærhet, økonomi, sex, etc.

Finn et tidspunkt hvor dere kan ta ned en av boksene. Tenk gjennom tidspunkt for denne samtalen. Ikke ta det når en/begge er slitne, rett før leggetid, eller andre tidspunkt hvor dere av erfaring vet ikke legger til rette for en god samtale.

Bli enige om hvilken boks/tema. Se for dere at dere tar den ned og åpner den sammen. Opp kommer tanker, følelser, meninger, ønsker, behov.

Begge deler det dere har på hjertet. Den ene starter, og den andre lytter aktivt. Så skifter dere. Husk, aktiv lytting er en sentral faktor her!

Avtalt tid dere er ferdige (inntil 45 min). Sett på klokken fem minutter før slik at dere forbereder dere på å avslutte.

Kanskje kommer dere i mål i form av en felles forståelse, konklusjon, avtale, unnskyldning eller forsoning, kanskje ikke. Lukk boksen uansett om dere kommer i mål, eller ikke. Ta innover dere at samtalen er over, og omstill dere på hverdagen igjen. Boksen blir stående på hylla til dere bestemmer dere for å ta den ned igjen.

Neste viktige skritt er å forsøke å være positive og vennlige overfor hverandre, det er bra både for deg, partneren din og parforholdet.

Det er overveldende å ha for mange slike bokser åpne til en hver tid. Ta derfor pause fra problemene ved å legge dem i boksene, og ta opp en av gangen.

En grei regel er at 1-2 bokser åpnes i uka.

#7 Still gode spørsmål til deg selv

Ofte handler uenigheter om brutte forventninger, dårlig kommunikasjon og utrygghet.

Utrygghet kan blomstre når vi ikke føler oss sett, eller hørt, og vi forsvarer oss gjerne med å bli irriterte, sinte og fordele skyld.

Forsøk å se bak sinnet.

Hva er det han/hun ser som jeg ikke ser?

Hva trenger hun/han?

Føler hun/han seg utrygg?

Hvis du klarer å stille deg disse spørsmålene i stedet for å hamre løs på partneren din har du skapt bevegelse.

Det kan også være lurt å tenke gjennom hva som er bra for parforholdet på sikt, ikke bare hva som er bra for deg og hva som er bra for partneren din.

🙎🏼Meg, mine behov

⬇️

👫Hva er best for parforholdet?

⬆️

🙎🏼‍♂️Deg, dine behov

Det er lett å tenke at det handler om mine behov mot dine behov, og dette skaper lett konflikter og følelse av urettferdighet. Forsøk å spør deg selv; hva er best for parforholdet? For at det skal vokse?

Kan jeg sette mine behov litt på vent, inngå et kompromiss, eller gjøre en innsats for parforholdet?

Er gresset grønnere på den andre siden?

Når parforholdet skranter er det lett å se for seg et enklere liv med noen andre. Kanskje mer spenning, mer sex, noe nytt. Men husk at det forholdet du er i nå også var nytt en gang.

1/3 av alle samliv ender i brudd. Hvis man da finner en ny partner, og en eller begge i det nye forholdet har opplevd samlivsbrudd tidligere, øker statistikken til 2/3.

Tallene er tydelige; gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden.

Når det er sagt skal man ikke gå rundt i et parforhold som ikke fungerer for lenge heller.

Noen ganger er det lurt å koble på en tredje-person.

For mange er det små justeringer som skal til for å få kommunikasjonen på glid, for andre har det gått for langt.

Uansett kan det være godt å vite at man gjorde et siste tappert forsøk på å stable det hele på føttene igjen.

  

✨Godt nyttår!✨

 

Kjærlig hilsen

Marthe

💫 For en bedre hverdag, og en god relasjon til deg selv.

 

P.S: Lyst til å følge Fredagsmailen?   ☕️

Du får tips, råd og refleksjoner som inspirerer deg til mer glede, ro og nærvær – hver fredag! ✨

Du får også mini-kurset 4 steg til mindre bekymring.

Det koster kun din e-post, og du kan melde deg av med et enkelt klikk. E-posten din blir ikke brukt til andre formål.