Tiden etter ferier er ofte høysesong for vansker i parforholdet, og for en del ender vanskene i brudd.

I dagens blogginnlegg vil jeg vise deg de vanligste årsakene til trøbbel i parforholdet, og gi deg noen enkle råd og teknikker på veien.

Hva er de vanligste årsakene til brudd?

Årsaken til at mange par går fra hverandre er mange, og ofte sammensatte, men noen ting går igjen.

Synder nummer 1: Den giftige unnvikelsen

Unnvikelse er parforholdets fiende nummer én.

Hvis den ene parten unnviker når det oppstår konflikter eller vansker, eller distanserer seg bak en blå skjerm, blir taus eller forlater rommet, ja da kan dette fort skape utrygghet hos den andre.

Bryr han/hun seg egentlig om meg?

Er jeg egentlig viktig for han/henne?

Det sies at det motsatte av kjærlighet ikke er hat, men likegyldighet. Jeg tror det er mye sannhet i dette.

Selv om krangler også kan være svært opprivende, er dette ofte lettere å håndtere enn at partneren din blir utilgjengelig for deg.

Hvorfor?

Fordi en krangel i bunn og grunn er et tegn på at dere bryr dere om hverandre.

Hvis han/hun velger å ta kampen så må det være håp, han/hun er fortvilet også, og ønsker å finne en løsning.

Unnvikelse? Det framstår for mange som likegyldighet, selv om det ikke trenger å være ment sånn. Og likegyldighet skaper frustrasjon og utrygghet.

Synder nummer 2: Følelsene blir borte

En annen årsak til trøbbel eller brudd er når en eller begge parter opplever å ha mistet følelsene for den andre.

Det kan handle om at hverdagen har tatt dere, at dere forveksler slitenhet og utmattelse med at forholdet ikke fungerer, eller at dere har glemt å pleie forholdet over tid. Det bare tralter og går, kanskje med barn og en hverdagskabal som skal gå opp.

Kanskje har dere også glemt hva det var som var årsaken til at dere falt for hverandre i første omgang?

Synder nummer 3: Svik

Når vi snakker om svik er utroskap ofte det første man tenker på. Og ja, utroskap er jo et smertefult svik.

Men også andre former for svik, kan være like vonde, ja faktisk verre enn utroskap.

Det å føle at partneren svikter når du trenger han/henne mest, er ofte det ultimate sviket, og kan være minst like brutalt og utrygt som utroskap.

Så hva ligger i å svikte?

Slike former for svik innebærer at partneren din velger å ikke være fysisk og emosjonelt tilgjengelig for deg når du opplever en personlig krise, eller andre ting som gjør at du trenger en stødig favn, forståelse og hjelp.

Kanskje viser han/henne i stedet likegyldighet, unnvikelse eller manglende vilje til å sette seg inn i dine vansker eller smerte.

Synder nummer 4: Stort konfliktnivå

Mange par opplever stort konfliktnivå, ofte forårsaket av ulikheter mellom partene.

Det kan være ulikheter i grunnleggende verdier, ulike behov for sex og nærhet, eller ansvarsfordeling i hjemmet.

Stort konfliktnivå over tid er også en årsak til at mange par velger å pakke sakene og gå hvert til sitt.

Her gir jeg deg # 7 tips du kan forsøke hvis parforholdet skranter.

#1 Forstå mønsteret deres

Bruk litt tid, hver for dere, og sammen på å se på mønsteret dere har havnet i.

Hvordan ser mønsteret vårt ut?

Hvordan responderer vi typisk til hverandre?

Er det mange krangler?

Er begge pågående, krever svar eller løsning og har lett for å avbryte, eller er en av oss (eller begge) mer unnvikende, trekker seg unna og vil helst ikke snakke om det som er vanskelig?

Hvordan påvirker dette samspillet vårt?

Typisk vil to pågående partnere føre til høyere konfliktnivå. Dere går lettere i krangel, og kan holde det gående lenge.

To unnvikende partneren vil gjerne føre til at begge trekker seg unna og unngår problematikken, og dermed blir det heller ingen løsning. Begge kan sitte med en følelse av at den andre ikke bryr seg, uten at gjør noe for å endre på det.

En pågående og en unnvikende skaper over tid en ond sirkel hvor den enes atferd skaper mer av atferden man egentlig ikke ønsker hos den andre.

Det som skjer er at når den pågående (A) forsøker å snakke om ting med den unnvikende (B), vil B føle seg utrygg og/eller ukomfortabel, og har behov for å trekke seg unna/unngå situasjonen. Part B svarer da gjerne med å gjøre seg utilgjengelig bak en blå skjerm, ikke svare, eller forlate rommet.

B`s væremåten gjør i sin tur A utrygg, og hun/han kan tolke det som at B ikke bryr seg.

For å sikre en respons skrur A opp volumet i form av kjefting, anklager og kritikk, noe som i sin tur gjør B mer utrygg, og en følelse av at A ikke liker han/henne, eller at han/hun ikke er bra nok, og dette gir større behov for å trekke seg unna.

Slik fortsetter mønsteret i en runddans som kjører paret mer og mer mot følelser som håpløshet og siste spikeren i kisten; forakt.

Forsøk å bruk litt tid på å se hvordan de ulike partene i parforholdet responderer til hverandre, og forsøk deretter å beveg dere mot hverandre.

Den unnvikende må lære seg å holde seg i samtalen, sette ord på ting, og den pågående må forsøke å legge bort frustrasjoner og anklager og gi rom for den andre.

# 2 Begynn med deg selv

Vi har så lett å tenke at ting blir bra bare partneren endrer seg.

Når han/hun forstå det eller det, da har vi noe å jobbe med.

Så da sitter vi på gjerdet og venter.

Og venter.

Og venter.

Kanskje gjør partneren din det samme?

Begynn med deg selv! Du kan ikke styre partneren din, hva han/hun gjør eller ikke gjør. For å endre et mønster kreves det bevegelse, og starten på den bevegelsen kan like gjerne komme fra deg.

Ja, det er tøft å være raus og rekke fram handen hvis man er overbevist om at partneren er roten til alt vondt. Men en endring krever bevegelse, og bevegelsen må starte en plass.

Ta f.eks utgangspunkt i hva du kan gjøre i en diskusjon, ikke hva partneren din kan gi deg. Du kan ikke styre hva han/hun gjør, men du kan styre ditt bidrag.

# 3 Lytt aktivt

Ofte er det det å lytte som er mest utfordrende i kommunikasjonen.

Selv om det er unntak klarer de fleste å sette ord på vanskene de opplever. Spesielt partnerens bidrag i det hele …

Jobb aktivt med å lytte til partneren din, ikke bare sitt «på vent» for å si din mening, og forsøke å få partneren din til å se din side av saken.

Når du blir frustrert over det partneren siner, retter på han og avbryter, eller har som hovedoppgave å «omvende han», det vil si at han skal forstå ditt perspektiv, da er sannsynligheten stor for at problemene eskalerer.

Du kommer langt med aktiv lytting.

Jobb med å fokuser på det han/hun sier, uten å forsvar deg selv eller lete etter et motsvar.

Det er en grunn til av vi er utstyrt med to ører, og en munn.

# 4 Snakk om det som var bra

Hva gjorde vi når vi hadde det bra?

Forsøk å finn noen punkter sammen.

Hva gjorde jeg annerledes? Hva gjorde vi som par annerledes?

Hva kan jeg bidra med for å forsøke å skape dette igjen?

Forsøk å tenk gjennom hva du likte med partneren din da dere møttes, og hva du tror han likte med deg.

Var det det sure blikket over oppvaskmaskinen som ikke var tømt? Eller noe helt annet …?

#5 Hva kan vi bygge på?

Når følelsene er borte kan det ofte signalisere at det har skjedd en vanskelig endring. Hvis du f.eks. over lenger tid opplever at partneren er utilgjengelig for deg, uoppmerksom, er det lett å trekke seg og etterhvert gi opp.

«Han/hun er ikke der for meg».

Når vi trekker oss, mister vi også kontakten med den andre, og mange opplever at følelsene også forsvinner i den samme bevegelsen.

Hvis det er manglende kontakt som er årsak til at følelsene er borte, er det viktig å bli klar over dette, og beveg dere i mot hverandre igjen.

Skap kjennskap til hva den andre liker, hva han/hun trenger for øyeblikket.

Del opplevelser, lytt, ta i mot det den andre kommer med.

For andre kan det dreie seg om et forvekslingsproblem. Det vil si at man forveksler slitenhet, og manglende fokus på grunn av andre årsaker (som små barn, mye jobb etc.) med det faktum at kjærligheten er død.

Forsøk å eksperimenter litt, se om kjærligheten bare er sliten, eller om den faktisk er borte. Gjør noe fint sammen, reis bort, eller snakk sammen om hva dere likte hos hverandre da dere møttes.

Generelt er det slik at følelser er flyktige. De kan endres fort, og påvirkes av ting som skjer rundt oss, og i oss. Hvis et parforhold skal være basert på dette alene, vil det bli mye fram og tilbake.

Det kan derfor være lurt å se på hvilke andre kvaliteter og verdier dere kan bygge på også.

Har vi andre fundament?

  • Barna
  • Huset
  • Felles prosjekter
  • Historien vår
  • Felles interesser
  • Felles grunnverdier
  • Humor
  • Og hva med vilje?

Man kan komme langt med vilje. Mange langvarige parforhold er basert på en god porsjon vilje. Vilje til å bli selv i de vanskelige periodene, for å kunne oppleve også de gode.

Se om noen av disse faktorene kan være nok til å bære parforholdet en stund for å se om følelsene returnerer.

# 5 Førstehjelp mot svik

Når paret opplever et svik av ulike slag er det viktig at den som har sveket virkelig tar dette innover seg, og signaliserer dette til den andre, hvis ikke blir dette gjerne et sår som aldri gror.

Han/hun må lytte aktivt, virkelig åpne opp for hva den andre sier, og hva dette har gjort med den andre. Over tid må den som har blitt svekt få lov til å prate om det, uten at den andre bagatelliserer, forsvarer seg, eller fokuserer på sin egen siden av saken.

Dersom den som har blitt svekt blir gitt rom til dette, kan han/hun over tid bli klar til å tilgi, akseptere og gi slipp, slik at paret igjen kan finne tilbake til hverdagen.

Når dere bestemmer dere for å gå videre er det viktig at dette sviket ikke kommer opp i en krangel gang på gang som «trumfkortet» for å vinne enhver diskusjon.

Nå er også tiden inne til å snakke om hvorfor det ble slik i første omgang, og gjøre viktige endringer som par ut i fra dette.

# 6 Avklar nivå ved konflikter

Når det er stort konfliktnivå i et parforhold handler det ofte om at den ene, eller begge parten ikke føler seg forstått, eller ikke kommer gjennom over tid. De samme temaene kommer gjerne opp, igjen og igjen.

Etterhvert har man lett for å bruke ord som: alltid, aldri, typisk, eller du slutter helt å lytte.

«Du gjør aldri noe hjemme!»

«Det er alltid jeg som må ha oversikten, aner du hvor mye det krever av meg?»

«Dette er så typisk deg, hver gang..»

«Dette orker jeg ikke hører på lenger..»

Det kan være nyttig for mange par å skille en hendels fra et tema.

Hvis konflikten handler om en enkel episode kaller vi det for en hendelse.

Hvis konflikten representerer noe fundamentalt for den ene, eller begge, kaller vi det et tema. Det vil si at det har blitt et mønster, ikke bare noe som skjer en gang.

Problemet kommer når den ene betrakter temaet som det krangles om som en hendelse (glemmer å kjøpe brød), mens den andre tolker det som et tema (han/hun glemmer alltid å handle når jeg ber han/henne om det, og det skaper vansker for meg i morgen tidlig med ungene).

Det enkle innkjøpet av brød er egentlig ikke problemet her, men at det og liknende ting gjentar seg, og den ene parten føler at den andre ikke ser konsekvensene av det (for det er tross alt bare et brød …).

Vi kan ikke si at den ene har feil, eller rett når han/hun lagrer hendelsen og aldri blir ferdig med den, paret opererer rett og slett på ulike nivå.

Hvis grunnleggende tema blir behandlet som en hendelse, vil det føre til frustrasjon hos dem begge, fordi det vil gjenta seg.

På den andre siden, hvis alle enkelthendelser skal behandles grundig, som et tema, blir det strevsomt. Det blir aldri rom for feil.

Det kan derfor være lurt å avklare nivå når dere er uenig. Er dette en hendelse, eller et tema? Gå gjerne gjennom konflikter som gjentar seg og se om det kan være fordekte tema.

Det er også lurt å se hvilke konflikter dere kan bli ferdig med, akkurat nå.

Summa sum Marum: Sett konflikten i perspektiv, er dette en enkelthendelse som vi bør legge fra oss, eller et tema som vi bør se nærmere på? I så tilfelle, forsøk å finn felles strategier for å håndtere dette temaet.

Her er en øvelse dere kan forsøke dersom dere oppdager ett, eller flere tema som utvikler seg til en konflikt:

Se for dere en hylle i stua hvor det står et ukjent antall bokser som har etiketter merket med overskrifter på deres vanskelige temaer. For eksempel; ansvarsfordeling, prioritering av tid, fysisk nærhet, økonomi, sex, etc.

Finn et tidspunkt hvor dere kan ta ned en av boksene. Tenk gjennom tidspunkt for denne samtalen. Ikke ta det når en/begge er slitne, rett før leggetid, eller andre tidspunkt hvor dere av erfaring vet ikke legger til rette for en god samtale.

Bli enige om hvilken boks/tema. Se for dere at dere tar den ned og åpner den sammen. Opp kommer tanker, følelser, meninger, ønsker, behov.

Begge deler det dere har på hjertet. Den ene starter, og den andre lytter aktivt. Så skifter dere. Husk, aktiv lytting er en sentral faktor her!

Avtalt tid dere er ferdige (inntil 45 min). Sett på klokken fem minutter før slik at dere forbereder dere på å avslutte.

Kanskje kommer dere i mål i form av en felles forståelse, konklusjon, avtale, unnskyldning eller forsoning, kanskje ikke. Lukk boksen uansett om dere kommer i mål, eller ikke. Ta innover dere at samtalen er over, og omstill dere på hverdagen igjen. Boksen blir stående på hylla til dere bestemmer dere for å ta den ned igjen.

Neste viktige skritt er å forsøke å være positive og vennlige overfor hverandre, det er bra både for deg, partneren din og parforholdet.

Det er overveldende å ha for mange slike bokser åpne til en hver tid. Ta derfor pause fra problemene ved å legge dem i boksene, og ta opp en av gangen.

En grei regel er at 1-2 bokser åpnes i uka.

#7 Still gode spørsmål til deg selv

Ofte handler uenigheter om brutte forventninger, dårlig kommunikasjon og utrygghet.

Utrygghet kan blomstre når vi ikke føler oss sett, eller hørt, og vi forsvarer oss gjerne med å bli irriterte, sinte og fordele skyld.

Forsøk å se bak sinnet.

Hva er det han/hun ser som jeg ikke ser?

Hva trenger hun/han?

Føler hun/han seg utrygg?

Hvis du klarer å stille deg disse spørsmålene i stedet for å hamre løs på partneren din har du skapt bevegelse.

Det kan også være lurt å tenke gjennom hva som er bra for parforholdet på sikt, ikke bare hva som er bra for deg og hva som er bra for partneren din.

🙎🏼Meg, mine behov

⬇️

👫Hva er best for parforholdet?

⬆️

🙎🏼‍♂️Deg, dine behov

Det er lett å tenke at det handler om mine behov mot dine behov, og dette skaper lett konflikter og følelse av urettferdighet. Forsøk å spør deg selv; hva er best for parforholdet? For at det skal vokse?

Kan jeg sette mine behov litt på vent, inngå et kompromiss, eller gjøre en innsats for parforholdet?

Er gresset grønnere på den andre siden?

Når parforholdet skranter er det lett å se for seg et enklere liv med noen andre. Kanskje mer spenning, mer sex, noe nytt. Men husk at det forholdet du er i nå også var nytt en gang.

1/3 av alle samliv ender i brudd. Hvis man da finner en ny partner, og en eller begge i det nye forholdet har opplevd samlivsbrudd tidligere, øker statistikken til 2/3.

Tallene er tydelige; gresset er ikke nødvendigvis grønnere på den andre siden.

Når det er sagt skal man ikke gå rundt i et parforhold som ikke fungerer for lenge heller.

Noen ganger er det lurt å koble på en tredje-person.

For mange er det små justeringer som skal til for å få kommunikasjonen på glid, for andre har det gått for langt.

Uansett kan det være godt å vite at man gjorde et siste tappert forsøk på å stable det hele på føttene igjen.

  

✨Godt nyttår!✨

 

Kjærlig hilsen

Marthe

💫 For en bedre hverdag, og en god relasjon til deg selv.

 

P.S: Lyst til å følge Fredagsmailen?   ☕️

Du får tips, råd og refleksjoner som inspirerer deg til mer glede, ro og nærvær – hver fredag! ✨

Du får også mini-kurset 4 steg til mindre bekymring.

Det koster kun din e-post, og du kan melde deg av med et enkelt klikk. E-posten din blir ikke brukt til andre formål.