Ikke rent sjeldent får jeg mennesker innom kontoret mitt som er sykmeldt på grunn av stress for andre, tredje eller fjerde gang.

De blir kanskje møtt av en oppgitt arbeidsgiver, kanskje en rådvill fastlege, og ikke minst er de kritiske til seg selv og desperate etter å finne svar.

Hvorfor skjer dette? 

Selv om jeg ikke kjenner din situasjon, vil jeg gi noen generelle betraktninger på hvorfor dette kan skje.

Mange opplever at stresstoleransen er betraktelig lavere i etterkant av en utbrenthet. Les mer om toleranse for stress her.

For noen kan dette vare i flere måneder eller år. Det betyr rett og slett at det skal mindre til av belastning og krav før du føler deg overveldet eller stressa.

Hjernen din ønsker å beskytte deg for store mengder stress, og kan derfor trykke på «alarm-knappen» tidligere for å forebygge at du tærer på krefter og overskudd på ny.

Mange går tilbake i samme mengde stress i etterkant av en stressykmelding.

De fortsetter å være effektiv, planlegge neste skritt mentalt, og klarte ikke å trene på og leve langsommere.

Da er det lett å bare klore seg fast til hverdagen i mellom sykmeldingene mens begeret gradvis fylles opp igjen.

For å få til varig endring trenger du å lære deg og leve litt annerledes.

Mer nært deg selv. Mer i harmoni med deg selv. Sannsynligvis langsommere.

Første skritt er gjerne en dypere forståelse av hva som skaper stress i ditt liv – både i deg og rundt deg. Og deretter gå aktivt inn for å gjøre noe med det du finner ut.

Vi vil så gjerne leve langsommere.

Kanskje jobbe mindre.

Samtidig så nedvurderer vi egen helse i forhold til andre ting som egentlig ikke betyr så mye for oss, men som vi har vansker med å gi slipp på.

Travelhet er for mange et tegn på suksess. Prestasjon like så.

Vi bruker tid på det som skaper såkalte «junk values» – penger, status, dyre biler, samtidig som vi vet at det egentlig ikke er de tingene som betyr noe når det kommer til stykket.

Vi setter rett og slett ikke helsen først over tid.

For å komme oss etter stress trengte vi ofte dyp, mental ro. 

Det får vi ikke hvis vi stresser med å komme tilbake på jobb, hva andre tenker om oss, eller vi jager alt vi må få gjort mens vi “bare er hjemme”.

Har du trent deg på å gitt slipp?

Trent deg på å bare være?

På å se din egen verdi i den du er, ikke i det du får til eller presterer i?

Eller har sykmeldingen vært et ufrivillig stoppested på veien tilbake til hamsterhjulet?

For noen kan en slik dyp mental ro kun komme dersom de tar helt fri fra krav og ansvar på jobb en lengre periode.

For korte perioder i sykmelding, eller for lav sykmeldingsgrad kan i noen sammenhenger være årsaken til at du ikke kommer deg helt. Eller du har vansker med å akseptere situasjonen din slik den er akkurat nå. Les mer om aksept og den mentale «sykmeldingskrigen» her. 

Er rammene rundt deg endret, eller er det de samme?

Trives du på jobb?

Føler du at du har kontroll i hverdagen?

Hvordan er det sosiale miljøet?

Liker du arbeidsoppgavene?

Er jobben meningsfull?

Hvordan er miljøet hjemme?

Har du det bra sammen med partneren din?

Er det mye krangling?

Har du barn med spesielle behov som krever ekstra av deg?

Relasjoner som er krevende rundt deg?

Bekymrer du deg mye?

Er selvkritisk til deg selv?

Sammenligner deg med andre?

Henger deg opp i fortiden, eller i et vanskelig valg?

Faktorer inni oss selv kan ofte skape like mye, om ikke mer stress i livene våre. Derfor bør du også ta en titt innover når du jobber med å senke hverdagsstresset rundt deg.

Mange undervurderer viktigheten av balanse mellom krav og hvile i hverdagen.

Hvordan er det i din?

Har du lagt inn pauser og egentid på lik linje med andre ting?

Hvis du ikke har hatt fokus på dette kan det være lurt å tenke litt ekstra på dette en stund framover.

Se på hjernen din som batteriet på din mobiltelefon. Det trenger balanse mellom bruk og lading.

Slik er det for din del også.