Month: juli 2023

Veldig mange blir utbrent i samfunnet vårt, og trenden er økende. 

Men hva er egentlig utbrenthet?

Når kan du vite at du er utbrent?

Er utbrenthet en diagnose?

Hva gjør deg sårbar for å bli utbrent?

Her vil jeg forsøke å gi deg noen av svarene.

Utbrenthet er en alvorlig kronisk stresstilstand hvor langtidsbelastning, overanstrengelse og stress resulterer i symptomer og funksjonsnedsettelse. 

Det er en tilstand som får utvikle seg når kroppens stressystem ikke får mulighet til å hvile over tid.

Utbrenthet ble først beskrevet på 1970-tallet, og omfatter tre dimensjoner; emosjonell utmattelse, depersonalisering og opplevd redusert arbeidskapasitet. 

Emosjonell utmattelse kjennes som en overveldende følelse av belastning. Du føler deg følelsesmessig uttømt, oppbrukt, tappet for energi og utslitt også etter en natt søvn. Det er denne dimensjonen som anses å være kjernen i tilstanden, og som er årsaken til de to andre dimensjonene.

Depersonalisering handler om en følelsesmessig distansering til jobben. Du kan føle at jobben ikke lenger er meningsfull og givende, og mange kan føle seg likegyldige som om jobben ikke vedgår dem. Dette kan i sin tur føre til selvkritiske tanker og fortvilelse. 

Redusert arbeidskapasitet gir utslag i at det blir stadig vanskeligere å konsentrere seg om arbeidet, i tillegg til at motivasjon og tiltakslyst kan være svekket. Mange kan også kjenne på «hjernetåke», en følelse av at hodet koker eller at det er vanskelig å holde fokus på arbeidsoppgavene. Svekket hukommelse, hodepine etter lange dager og vansker med å gjøre arbeidsoppgavene tilfredsstillende, er også vanlige symptomer. Mange forsøker en periode å kompensere ved å jobbe mer og hardere, noe som ofte forsterker symptomene.

Her er noen typiske symptomer mange kjenner på:

• Vedvarende slitenhet som ikke går over ved hvile eller søvn. Dette er en av de viktigste symptomene.
• Vansker med å hente seg inn etter fysisk belastning.
• Muskelspenninger, hodepine, mageproblemer, kvalme.
• Hukommelsesvansker, dårlig konsentrasjon, svimmelhet.
• Hjernetåke
• Emosjonell utmattelse; lite lyst til å være med familie og venner. Mange vil bare være i fred.
• Stemningssvingninger; trist, irritabel, sint, oppgitt, håpløshetsfølelse.
• Mer engstelig og bekymret, mange opplever også angst, som panikkangst.
• Føle seg nedstemt/deprimert, vanskelig å motivere seg for oppgaver.
• Tap av arbeidsglede og interessen for jobben eller andre ting.
• Sosial tilbaketrekking.
• Redusert selvfølelse, følelse av å være “hudløs”, økt selvkritikk og skam. 
• Fremmedfølelse; følelse av å ikke være seg selv, eller følelse av å være frakoblet andre mennesker, eller ikke bry seg om andre.

Tradisjonelt sett har ikke utbrenthet vært en klinisk diagnose i Norge med rett til sykmelding. Ofte blir det da skrevet andre mer diffuse diagnoser på sykmeldingen.

Mange opplever at fagfolk har ulike holdninger og kunnskapsnivå når det gjelder denne tilstanden, noe som kan oppleves frustrerende. Dette kan også skape ekstra skam og en følelse av å ikke bli trodd. 

Sverige har skjønt det!

Hvis vi tar en titt til vårt naboland Sverige har de i flere år hatt en helt annen tilnærming til begrepet utbrenthet. 

Det svenske Helsedirektoratet opprettet for flere år tilbake en ekspertgruppe for å se på årsakene til hvorfor de opplevde en økning i langtidssykefraværet.

Det de kom fram til var at mange av sykdomstilfellene dreide seg om alvorlige stressrelaterte tilstander og at de trengte en ny diagnose som kunne beskrive dette og gi rett til sykmelding.

Derfor har Sverige i mange år hatt den diagnosen vi her i Norge mangler – Utmattningssyndrom. Dette har også medført at Sverige har kunnet føre statistikk over tilstanden i større grad, noe igjen som har gjort det lettere å forske på hva som kan forebygge og behandle utbrenthet.

Kommer vi etter i Norge?

Nå blir utbrenthet også en offisiell diagnose her i Norge. Ved verdens helseorganisasjons lansering av det nye klassifikasjonssystemet for diagnoser, ICD-11 blir nå utbrenthet en diagnose.

Her vil tilstanden defineres  ut i fra tre dimensjoner: 

1. Opplevelse av energitap og utmattelse
2. Økt mental avstand fra en jobben, eller opplevelse av negativitet eller kynisme knyttet til jobb.
3. Redusert arbeidsrelatert effektivitet.

Det er Direktoratet for e-helse som har ansvaret for å oversette og iverksette diagnosesystemet i Norge, og det er usikkert når det er klart til bruk blant norske helsearbeidere.

Begrepet utbrenthet er i utgangspunktet brukt for å beskrive arbeidsrelaterte belastninger, ikke stress og belastninger i andre deler av tilværelsen. 

Jeg tenker at dette er en for snever definisjon som ikke fult ut beskriver de bakenforliggende årsakene til at mange blir utbrente.

Min erfaring er at det er summen av ulike ytre og indre belastninger over tid  – på ulike arenaer i hverdagen – som resulterer i utbrenthet, ikke bare det som skjer på jobb.

Arbeidsrelatert belastning, samlivsbrudd, det å ha syke barn, konflikter i nære relasjoner, økonomiske vansker eller store omfattende prosjekter som husbygging/oppussing “oppå alt det andre” er alle faktorer som påvirker det totale stressnivået. 

Og det er nettopp denne opphopningen av stress over tid uten mulighet til restitusjon som skaper skadelig stress.

Er noen ekstra sårbare for å bli utbrent?

Selv om alle kan stå i fare for å bli utbrent i løpet av livet ser vi at det er noen sårbarhetsfaktorer som går igjen hos mange av de som blir utbrent. 

Slike faktorer kan dreie seg om egenskaper som engasjement, ansvar og ambisjoner. Dette er i utgangspunktet positive egenskaper, men kan gi en økt risiko for utbrenthet. Også vansker med å sette grenser for seg selv, eller sterke kontroll- og detaljorienterte holdninger kan gi en økt sårbarhet.

Indre faktorer som lav selvfølelse kan gjøre at man strekker seg (for) langt for andre og glemmer å ta vare på seg selv. For mange kan prestasjon drive selvfølelsen, ved at man definerer egen verdi ut i fra det man får til og presterer.

Også mye bekymringer og selvkritisk grubling kan skape mye indre stress som påvirker det totale stressnivået negativt.

I tillegg er vi ulike med tanke på hvor mye stress og belastninger vi tåler i utgangspunktet før vi føler oss overveldet og stresset. 

En utbrenthet er noe som skjer gradvis over tid.

Derfor er det mange som ikke kjenner igjen symptomene som hoper seg opp før de kommer til det punktet at de ikke lenger makter å stå i hverdagen slik de tidligere gjorde.

Mange kan i etterkant fortelle at de kjente et økende trykk av symptomer som beskrevet tidligere, men de var ikke klar over hva det handlet om, eller forsto ikke at de måtte ta dem på alvor.

Det er også ulike grader av utbrenthet. Noen må sykmeldes helt over lang tid, mens andre kan klare å stå delvis i jobb. 

Det er viktig å få fram er at prognosene generelt er gode med rikelig tid, gode verktøy og en god porsjon tålmodighet.