Ingen av oss strekker til på alle fronter.

Ingen gjør ting perfekt.

Allikevel er det mange som strever med overdreven dårlig samvittighet i hverdagen.

Spesielt kvinner.

Jeg burde ha trent…

Jeg skulle vært mer tålmodig…

Jeg burde vært foreldrekontakt i år…

Jeg henter for sent i barnehagen…

Jeg burde gjort mer på jobb…

Jeg har ikke fått gått ned de kiloene jeg hadde bestemt meg for…

And so it goes on..

Kjenner du deg igjen?

Heng med, så vil jeg gi deg noen vanlige årsaker til dårlig samvittighet og gi deg noen konkrete tips på veien.

Dårlig samvittighet er en viktig følelse.

Den motiverer oss til å si unnskyld, gjøre opp for oss, og reparere relasjonen vår til andre mennesker når vi har gjort dem urett.

På tross av dette er dette en følelse som ofte misbrukes i stor grad ved at den kommer i situasjoner hvor vi strengt talt ikke trenger å få dårlig samvittighet. Det kan være i situasjoner hvor vi ikke får gjort noe annet til eller fra, i situasjoner hvor vi handler ut i fra sunn egenomsorg, eller den kommer i overdreven grad.

Da setter den gjerne i gang vår indre kritiker og hindrer oss fra å gjøre ting som vi vet er bra for oss. Vi driver rett og slett med en form for psykologisk krigføring mot oss selv.

Vår samvittighet er laget for å hjelpe oss å navigere i relasjoner med andre mennesker, men ender ofte opp med å bli et hindrer for vår livskvalitet.

Hvordan kan du vite når samvittigheten er berettiget, og når den ikke er det?

Sunn dårlig samvittighet får vi når vi har gjort noe galt.

Bevisst såret noen, vært egoistiske, tråkket over andre for egen vinning, etc.

Den dårlige samvittigheten er da signaler fra oss selv om at vi må reparere skaden som har skjedd.

Følelsen motiverer oss til handling.

Så har vi den usunne typen som er rotfestet i selvstraff og selvkritikk.

Denne har ofte sammenheng med at vi ikke klarer å innfri uoppnåelige krav og forventninger til oss selv.

Noen får lettere dårlig samvittighet enn andre. Det kan være mange, og sammensatte årsaker til det.

For mange kan overdreven dårlig samvittighet ha røtter i oppveksten.

Du har kanskje:

• Opplevd betingelser knyttet til kjærlighet og aksept?
• Opplevd for høye krav og forventninger fra foreldrene dine?
• Fått mye kritikk?
• Fått tildelt overdrevent mye ansvar fra tidlig alder, f.eks. for yngre søsken?
• Opplevd betingelser knyttet til vennskap?

Dårlig samvittighet knyttes også ofte til selvfølelsen.

Hvis du har lav selvfølelse har du gjerne lett for å tilpasse deg andre og har generelt vansker med å sette grenser og be om noe fra andre. Da er det lett å få dårlig samvittighet dersom du gjør ting for din egen del, eller ikke strekker til perfekt på alle fronter.

Siden dårlig samvittighet er en kilde til mye unødvendig stress og selvkritikk er det lurt å ta en titt på graden av den i ditt eget liv, og jobbe for å luke den ut.

Her gir jeg deg # 9 tips til hvordan du lettere kan fri deg fra den usunne samvittigheten.

Først og fremst må du lære deg å kjenne igjen den dårlige samvittigheten, og skille den usunne fra den sunne.

Når du kjenner at du får dårlige samvittighet, stopp opp et øyeblikk og spør deg selv:

Har jeg gjort andre urett nå?

Noe andre tar skade av?

Eller er den dårlige samvittigheten bare et utslag av mine (altfor) høye krav til meg selv?

Hvis dette er vanskelig å svare på, spør deg selv:

Hva ville jeg svart på dette dersom det gjaldt en god venn i stedet for meg?

La oss si at du lenge har ønsket å ta deg en helg alene på hytta, men du får dårlig samvittighet bare du tenker på det, og den ubehagelige følelsen får deg til å la være.

Ville du vært egoistisk og urimelig dersom du gjennomførte?

Det ville jo skapt ekstra arbeid for partneren din? Og hva med ungene? Det blir jo mindre oppmerksomhet til dem.

I slike tilfeller er det mange som lar være å gjøre det de vet er best for seg selv, fordi det å miste en slik mulighet er enklere å bære enn å måtte kjenne på dårlig samvittighet.

Her bør du stille deg selv spørsmålet: Hva ville jeg sagt til en venn? Hva ville jeg rådet han/henne til?

Hvis du kommer fram til at denne turen så absolutt burde vært noe hun gjennomførte uten dårlig samvittighet, la dette være veiviser også for DEG.

Ofte har vi lettere for å se mer «objektivt» på det hele når det ikke gjelder oss selv.

Noen ganger handler dårlig samvittighet om at du tar på deg for mye ansvar, også for ting som egentlig er andres oppgaver. Det er det lurt å trene seg på å sette grenser, og ikke minst tåle at dette skaper ubehag på kort sikt.

Kanskje skal du si nei til vervet i borettslaget, eller FAU-utvalget akkurat nå og la noen andre ta ansvar denne gangen?

Eller la partneren din ta mer ansvar for husarbeidet?

Kanskje skal du ansvarliggjøre en kollega som lesser oppgaver over på deg? Si nei neste gang?

Ofte overvurderer vi våre egne ansvarsområder, noe som gjør at andre lett lar være å ta ansvar fordi de er vant med at det er sånn.

Øv deg på å prioritere hva som er viktigst for deg.

Lag gjerne en liste, og huk av tre ting du vil prioritere med god samvittighet.

Bestem deg så for at du ikke skal pålegge deg selv dårlig samvittighet for de resterende punktene.

Ingen vinner over alt.

Med klare prioriteringer er det lettere å luke ut den dårlige samvittigheten fordi du velger å fokusere på det som er viktigst for deg.

Jeg vet dette kan høres banalt ut, men ofte bruker vi et språk som underbygger den dårlige samvittigheten.

Jeg burde…

Jeg må…

Bruk jeg vil i stedet.

Aksepter at dårlig samvittighet vil være der i starten, samtidig som du trener på å ikke handle på den.

Hvis du kjenner dårlig samvittighet når du prioriterer deg selv, si til deg selv:

Ok, nå kjenner jeg på dårlig samvittighet. Det er helt ok, men jeg lar den ikke styre handlingene mine.

La følelsen være som en ubuden gjest i huset ditt. Ikke gi han oppmerksomhet, ikke forsøk å kaste han ut. Trekk på skuldrene og la han dra sin vei når han opplever at han ikke får oppmerksomhet.

Begynn å snakk til deg selv som du snakker til en venn. Gi deg selv den vennligheten, omsorgen og rausheten som du gir andre.

Hvis du hadde behandlet en venn med like stor grad av kritikk og krav som du behandler deg selv, ville dere vært venner stort lenger?

Når den dårlige samvittigheten kommer snikende, spør deg selv:

Hva ville jeg sagt til en god venn i samme situasjon?

Les mer om selvmedfølelse her.

Lær deg å prioritere deg selv i hverdagen. Først og fremst fordi det er bra for DEG, men også fordi det gjør deg til en bedre mor kjæreste, datter, arbeidstaker, osv.

Begynn i det små, og ikke forvent at du gjør det uten den dårlige samvittigheten i starten.

Etterhvert vil det bli lettere.

Hvis selvomsorg høres gresk ut for deg, bør du stoppe opp og ta et dypdykk i deg selv. Mange jeg snakker med blir svar skyldig når jeg spør dem om hva de gjør for seg selv i hverdagen.

De har aldri tenkt på viktigheten av nettopp det.

Det er en tankevekker.

Hvis du aldri prioriterer deg selv i hverdagen vil du ubevisst signalisere til deg selv at du ikke er verdt det, og at du har god grunn for å ha dårlig samvittighet når du en sjelden gang gjør noe som er bra for deg selv.

Venn hjernen din til at det er helt normalt med selvomsorg, og derfor ingenting å få dårlig samvittighet for!

Hvis du ofte får dårlig samvittighet kan det handle mye om de tankemønstrene du har blitt vant til.

Bruk derfor tid på å bli bevisst hva du tenker.

Hvordan din indre dialog høres ut.

Jeg burde…

Typisk meg, jeg får ikke til det..

Deretter kan du trene deg på å parkere slike tanker.

Det gjør du ved å:

1. Bli klar over at du har slike tanker. Øv deg på å kjenne dem igjen.
2. Se for for deg at du parkerer denne tanken. «Nå fikk jeg en tanke om… den trenger jeg ikke bruke mer tid på.»
3. Skift fokuset tilbake til det du gjorde før du fikk denne tanken.

Det er du selv som velger hvilke tanker du skal dvele ved og bruke tid på, og hvilke du gir slipp på, men det krever ofte øving.

Ofte tar vi resultatet vi oppnår som målestokk på hvor godt vi lykkes med ting, og glemmer innsatsen bak.

F.eks. tar mange barnas reaksjoner som en målestokk på hvorvidt de håndterte situasjonen bra nok, og glemmer helt av innsatsen som er lagt ned.

La oss si at du har et barn som ikke vil på skolen. Du snakker med barnet, forsøker å møte han/henne, blir med til skolen, snakker med læreren, og lager en felles avtale rundt dette. Barnet er fortsatt lei seg, kanskje sint på deg når du går.

I det du går ut døren kommer den dårlige samvittigheten sivende, og tankene kverner:

Gjorde jeg nok?

Burde jeg heller ha…

Strekker jeg til?

Gjør andre det bedre?

Du fokuserer på resultatet (barnet mitt er fortsatt lei seg/sint, les: jeg løste ikke situasjonen), i stedet for innsatsen (alt jeg gjorde for å tilrettelegge og forsøke å forstå).

Tren deg på å sett søkelyset mot de tingene du gjør til enhver tid for de rundt deg, og vær fornøyd med det, i stedet for kun å fokusere på resultatet.

Kanskje har du gjort noe som har såret andre, du har handlet urettferdig, eller gjort andre en stor urett.

Kanskje har morgenstresset fått deg til å brøle til barnet ditt, du har vært utro mot partneren din, eller du har brutt et løfte til en god venninne.

Da er det lett å finne noe eller noen utenfor deg selv å skylde på.

Eller bli stående fast i en spiral av selvstraff og grubling.

Ingen av delene er særlig konstruktivt i lengden.

Det er nå du skal reparere bruddet i relasjonen.

Trekk deg ut av tankene, og gjør noe aktivt for å bedre situasjonen.

Ta ansvar for det du har gjort. Det å male på den dårlige samvittigheten hjelper ikke de du har gjort urett i mot.

De trenger handling fra deg.

Du kan stoppe opp, si unnskyld til barnet ditt, og forsøke å gjøre det godt igjen.

Du kan erkjenne skylden din i utroskapen, og jobb med å gjenskape tilliten.

Du kan forklar uretten du har gjort til venninnen din og jobbe med å gjøre det godt igjen over tid.

Forsøk å forstå deg selv, ikke bare fordøm handlingene dine.

Du ER ikke bare de dårlige handlingene. Alle har vi dårlig dømmekraft innimellom, og noen ganger blir konsekvensene store, andre ganger små.

Uansett kommer du ikke lengre ved å ta ansvar, forsøk å reparer, og lær av det du har gjort.

For noen kan den dårlige samvittigheten stikke skikkelig dypt.

Selv om du på et rasjonelt nivå vet at du er for streng med deg selv, så føles det som du burde gjort mer og skjerpet deg likevel.

Da ligger det gjerne noen følelsesmessige blokkeringer der.

Blokkeringer som ofte er ubevisste.

Da kan det være lurt å oppsøke en terapeut for å bli bevisst dem, og få hjelp til å bli litt snillere med deg selv.

Jeg slutter som jeg startet..

Ingen av oss strekker til på alle fronter.

Ingen gjør ting perfekt.

Vi er bare mennesker.

Slutt å forvente av deg selv at du skal være et overmenneske.