Stress, angst & depresjon - hva er hva?

Langvarig stress påvirker deg, både fysisk, følelsesmessig og mentalt. Mange vil i kjølevannet av en utbrenthet også oppleve økt bekymringer og/eller angst, og nedstemthet/depresjon.

Så, hva er hva, og hva bør du gjøre?

Stress og angst har mange felles symptomer. Det kommer i utgangspunktet av at begge disse tilstandene setter i gang det sympatiske nervesystemet, «stressresponsen».

Når vi trenger å mobilisere kroppen, enten fordi vi er redde, sinte, eller er travle, vil kroppens stressrespons aktiveres for å hjelpe oss med å håndtere det vi står overfor. Denne «kjemp-eller-flukt» responsen fungerer som en gasspedal ved å aktivere vitale organer, øke pulsen og gjøre oss mer skjerpet i øyeblikket. Alt dette gjør deg i bedre stand til å håndtere det du står overfor («kjemp»), eller komme deg unna («flykt»). Hvis dette ikke er mulig, vil kroppens nødbremse settes i gang og du opplever å «fryse til» for å kjenne mindre smerte.

Når du kjenner på angst er det primært sterk frykt som aktiverer denne stressresponsen. Det ligger biologisk i oss å forsøke å flykte fra, eller kjempe for livet når vi står overfor fysiske farer, eller fryse til dersom dette ikke er mulig, for å kjenne minst mulig smerte og distansere oss mentalt fra det som skjer. Fra tidenes morgen måtte vi passe oss for ville dyr, sanke mat, og vi var avhengig av å holde oss inne med «flokken vår». Da var det viktig å ha et stressystem som reagerte lynraskt på potensielle farer. 

I vår moderne tid er det ikke lenger fysiske farer som er det verste for oss, men frykten har i større grad flyttet inn i hodene våre. Vi er redd for hva andre tenker om oss, vi er redd for å bli avvist, eller vi er redd for å feile. Siden hjernen vår er dårlig til å skille frykt som kommer utenfor oss selv fra  frykt som kommer innenfra (fra egne bekymringer og uro), vil både indre og ytre trusler skape angst. 

Her er typiske symptomer vi kan se ved stress og angst:

Stress: Uro, hjertebank, svette, kvalme, muskelspenninger, svimmelhet, kort pust, press i brystet, vansker med søvn. 

Angst: Uro, hjertebank, svette, kvalme, uvirkelighetsfølelse, muskelspenninger, press i brystet, kort pust, tunellsyn, vansker med søvn. 

Stress og angst har som du ser mange av de samme symptomene. De ligner på hverandre på grunn av overlappende symptomer, men det er likevel en stor forskjell mellom dem. 

Angst kommer av en irrasjonell frykt for enkelte ting eller situasjoner. F.eks sosiale sammenkomster, edderkopper, åpne plasser, eller «flytende» bekymringer i hverdagen. Angsten forsvinner når du kommer deg bort fra situasjonen som skaper angst.

Er du redd for edderkopper vil angsten forsvinne når du ikke lenger står i fare for å møte dem. Eller angsten vil synke når du med sosial angst får være alene i stuen din.

Stress kommer av overbelastning. Vi ser for eksempel at utmattelse som er et av kjerne-symptomene i langvarig stress/utbrenthet ikke forsvinner bare du forlater situasjonen. 

Angst kommer av negative tanker som skaper og opprettholder angsten, i kombinasjon av en rekke mestringsstrategier du setter i gang for å håndtere angsten. Langvarig stress kommer av en ubalanse i nervesystemet over tid. 

Ved langvarig stress kommer kortisol-nivået i ubalanse. Det påvirker ulike deler av hjernen, blant annet et viktig følelsessenter i hjernen, amygdala. Dette senteret kan forstås som hjernens alarmsentral, som påvirker hvordan vi forstår og vurderer det vi opplever.

Mange som går med kronisk stress over tid, opplever å bli mer engstelig, bekymret eller kan utvikle panikkangst eller andre former for angst. Det skyldes økt aktivitet i amygdala, vårt viktigste følelsessenter. Når stressystemet ditt har vært aktivt over tid (på grunn av langvarig stress), skal det derfor ofte lite til før du går over terskelen og opplever angst. 

Vi har alle et vindu for hvor mye stress og påkjenninger vi tåler. Begrepet toleransevinduet henspiller på det grønne feltet i midten, mellom over– og underaktivering. Når vi havner utenfor vårt toleransevindu kan vi føle oss redde, urolige, kaotisk, rastløs og irritabel (i overkant) eller tiltaksløs, ukonsentrert og nedstemt (i underkant).

Hvis vi tar en titt på toleransevinduet ser vi at at mye stress over tid lett kan føre deg over eller under vinduet. Ved stress over tid smalner vinduet, og du er mer sårbar for å havne utenfor i overkant, hvor du kan kjenne på angst. 

Leser mer om stresstoleranse og toleransevinduet her. 

Ikke rent sjeldent får jeg kvinner og menn innom klinikken som er henvist på grunn av symptomer på depresjon. Noen ganger i sin “rene” form, andre ganger er symptomene stressutløst. På samme måte som angst og stress henger sammen, kan også depresjon og stress gjøre det.

Når du har gått med mye stress og/eller angst i kroppen over tid er det vanlig å kjenne på symptomer på nedstemthet/depresjon også.

For mye kortisol over tid vil kunne redusere produksjonen av «lykkehormonet» serotonin, som kan gi utslag i symptomer på nedstemthet og depresjon.

En følelse av håpløshet over å stå i en fastlåst situasjon og utmattelse over tid gjør noe med deg, naturlig nok. Derfor er det vanlig å bli deprimert når man har sittet fast i en stress-tilstand over lang tid. 

Vi er rett og slett ikke skapt for å stå i store mengder stress over lang tid, og når det skjer vil derfor kroppen reagere med utmattelse og depresjon. Kanskje som en måte å tvinge deg til å ta det med ro siden kroppens ressurser er brukt opp. 

Typiske symptomer på depresjon er: nedstemt, håpløshetsfølelse, tiltaksløs, slitenhet, søvnvansker, sinne, selvkritikk, tristhet, manglende interesse. Ved depresjon er det først og fremst stemningsleiet og energinivået som er påvirket.

Hvis vi tar en titt på toleransevinduet igjen ser vi at at du ved depresjon havner i underkant av toleransevinduet.

Det som kan være litt forvirrende er at man ved langvarig stress/utbrenthet gjerne pendler både over og under toleransevinduet. Du kan både kjenne deg urolig, aktivert og engstelig, samtidig som du har lav energi og kjenner på intiativløshet og manglende interesse.

Angst kan komme i sin rene form, det samme kan depresjon, men de kommer også i etterkant av langvarig stress. Da kaller vi det gjerne stressutløst angst og depresjon. 

Hvis du er rammet av angst og/eller depresjon hjelper det ikke nødvendigvis å bli sykmeldt. Ved angst trenger du hjelp til å forstå og håndtere angsten. For mange kan dette innebære at du utfordrer deg systematisk for det du er redd for. For noen kan angsten bli verre ved sykmelding, f.eks ved ubehandlet sosial angst. Andre kan trenge å ta ned totalbelastningen noe ved delvis sykmelding i en periode.

Ved en depresjon vet vi at struktur hjelper, og mange kan derfor oppleve en forverring ved full sykmelding. Når den daglige rutinene som jobb kan gi blir borte er det lett å bli sittende hjemme og gruble, noe som opprettholder og forsterker en depresjon. Mange har også lett for å isolere seg, og slutte med de aktivitetene som tidligere ga mening. 

Hvis langvarig stress er hovedårsaken til din situasjon, har mange har behov for en sykmelding for å ta ned den totale belastningen. 

Hvis angsten og depresjonen er sekundære til stresset trenger du ofte å roe ned nervesystemet først. Les mer her. Du kan også trenge å bruke mer tid på lystbetonte ting som ikke stiller for mye krav til deg, og mye hvile. Etterhvert er det lurt å utfordre angsten, og gradvis øke aktiviteten i hverdagen. Ved depresjon er det også viktig å jobbe med den selvkritiske grublingen.