Hvorfor er det så vanskelig å styre tankene?

Visste du at hjernen vår er formbar?

At den tilpasser seg i tråd med våre tanker, følelser og erfaringer?

At den utvikler seg og utvider seg i de områdene som aktiveres og brukes mye?

Jo mer du gjør noe, jo sterkere blir nerveforbindelsene tilknyttet denne aktiviteten.

Ulempen med hjernens formbarhet er at du lett skaper deg mer av negative tanker jo mer du bruker tid på dem. Fordelen er at du kan lære deg å endre hjernen til din fordel, over tid ved å skape deg nye vaner.

Før trodde man at hjernen var ferdig utformet når man ble voksen.

Da var det umulig å påvirke den.

Nå vet vi bedre.

Vi vet at hjernen vår er plastisk. Den er formbar.

Det vil si at den utvikler seg og utvider seg i de områdene som aktiveres mye.

Hjernen vokser altså i takt med hvordan den brukes.

Det er et kjent uttrykk i nevrovitenskapen (forskning om hjernen) som beskriver dette på følgende måte:

«Neurons that fire together, wire together”

(Donald Hebb)

Hver erfaring, tanke, følelse og fysiske sansning trigger tusenvis av nerveceller som former et nettverk. Når du repeterer en erfaring over tid, lærer hjernen å trigge de samme nervecellene hver gang. Dette hjelper oss med å lagre og gjenhente informasjon på effektive måter.

Eksempler:

Når du blir kjent med en person vil dette nettverket hjelpe deg å huske personens navn.

Funn viser at hjernen til fiolinister legger til ekstra plass til styring av fingrene på venstre hånd. Sett i sammenheng med hvor raskt og nøyaktig denne hånden må brukes under spillingen, er jo dette veldig fornuftig.

Det samme skjer med de områdene som brukes under sjakkspilling hos mennesker som spiller mye sjakk.

Og slik kan vi fortsette..

Er det ikke fantastisk hvordan hjernen kan «skreddersys» etter egne behov? Den overfører mer ressurser og plass til «prosjekter» som vi vier mye tid til.

Hjernen overfører altså mer ressurser og plass til «prosjekter» som vi vier mye tid til.

Så hva om dette «prosjektet» vi vier mye tid til er negative tanker – bekymring, grubling og selvkritikk?

Der hvor en sjakkspiller vil kunne nyte godt av dette, vil en bekymret eller selvkritisk person også «skreddersy» hjernen etter bruken. Og disse strategiene automatiseres i større grad.

En hjerne som bekymrer seg mye, blir flink til å være redd, og dårlig til å slappe av. Hjernen blir ekspert på å være redd. Dette kan vi se hos mennesker som har hatt angst eller overdreven bekymring over lengre tid. Redselen settes da inn stadig raskere, og i stadig mindre truende situasjoner.

Hjernen kan også trene opp evnen til å sende hyppige selvkritiske og nedbrytende rapporter om hvor utilstrekkelige, stygge, eller dumme vi er. Hvis vi «trener» på selvkritikk over tid, vil hjernen bli god på dette.

Hvis vi over tid bruker mye tid på grubling og bekymring blir disse strategiene lett tilgjengelig for oss, og vi tyr nesten automatisk til dem.

Det er som en «sti» i hjernen, godt opptråkket.

«Bekymrings-stien»

«Gruble-stien»

«Selvkritikk-stien».

Mange har stor grad av tankekjør, og opplever at de har liten, eller ingen kontroll over egne tanker. Det føles som om tankene bare kommer.

«Stiene» er så opptråkket at det er vanskelig å gå av «stien» for å tråkke opp en ny.

Ulempen med at hjernen vår er formbar er derfor at frykt og bekymring gir mye av det samme hvis vi ikke gjør en aktiv innsats for å forsøke å endre dette.

Fordelen er at vi kan forandre hjernen dersom vi gjør en innsats. Vi kan lage oss nye «stier» over tid.

Hjernen vil da kunne utvikle seg i de områdene som «koder» for mer positive følelser.

Ved å bruke mindre tid på gamle vaner, og mer tid på nye, kan du over tid skape mer av det du ønsker. Dette krever, som alt mulig annet øvelse over tid, men det er mulig.

Gjennom bevisstgjøring, ny forståelse og innsikt kan du jobbe med å forholde deg på en ny måte til tankene dine. De destruktive følelsene får da mindre makt. Og du gjør mer plass til de positive følelsene.

Mindfulness er en måte vi kan trene opp hjernen vår på gjennom å lære å styre oppmerksomheten vår. Vi øver oss på å ha medfølelse, både med oss selv og andre.

Gjennom mindfulness kan vi øve oss på å styre intensiteten på følelsene våre.

Vi ønsker at de skal være sterke nok til å gi livet farge og mening, men ikke så sterke at det skaper vansker for oss.

Vi trenger å føle frykt, glede, skam, sinne, tristhet og avsky. Slike følelser fargelegger livet og gir det mening og retning.

Det som skaper vansker for oss er for mye av en følelse, eller at følelsen kommer med en styrke som ikke er tilpasset situasjonen.

Når ordinær frykt blir til angst, skaper det vansker for oss.

Når sunn, selvhevdende sinne blir til ukontrollert raseri, skjer det samme.

Når den sunne skylden og skammen blir altoppslukende og kommer i «feil» situasjoner begrenser det oss.

Det samme skjer med tristhet og sorg som blir kronisk over tid.

Mindfulness er et verktøy som kan «forme» hjernen over tid.

Et godt eksempel på en positiv endring er forskning gjort over målbare endringer i hjerneområder som er sentrale for stress, empati, selvfølelse og hukommelse hos forsøkspersoner som hadde praktisert mindfulness-meditasjon over 8 uker. Endring er mulig!

Aktiv bruk av selvmedfølelse over tid vil også kunne skape gode endringer.

Husk; selv om du har formet hjernen til å bruke bekymring, grubling eller selvkritikk i stor grad, er det mulig å endre dette. Du kan velge å forme nye «stier» i hjernen over tid. Du kan av-lære gamle stier, og tråkke opp nye.