Syk av stress? Hvorfor turen på butikken føles som et maraton

Jeg får ofte slike spørsmål av mennesker som har blitt, eller er i ferd med å bli syk av stress.

Da liker jeg å bruke toleransevinduet for å beskrive hvorfor du reagerer som du gjør.

Vi har alle et vindu for hvor mye stress og påkjenninger vi tåler. Et toleransevindu.

Det kan se sånn ut:

Illustrasjon: Begrepet toleransevinduet henspiller på feltet i midten, mellom over– og underaktivering. Når vi havner utenfor vårt toleransevindu kan vi føle oss urolige, kaotisk, rastløs og irritabel (i overkant) eller tiltaksløs, ukonsentrert og nedstemt (i underkant).

Over eller under vinduet

I møte med mye stress kan vi enten havne over eller under vinduet. Havner vi over vinduet føler vi oss gjerne så overaktivert at vi trenger å handle; enten via fight (vi angriper) eller flight (vi flykter).

Kanskje brøler du til barnet ditt eller går i en opphetet diskusjon med partneren din (fight)?

Eller du kjenner en sterk trang til å forlate situasjonen du står i (flight)?

Andre ganger havner vi i en tilstand som er mer preget av underaktivering og nummenhet, det som kalles freeze-responsen. Da kan du kjenne deg tom, tiltaksløs, sliten eller nedstemt.

Det som kan være litt forvirrende er at man ved en utbrenthet gjerne pendler både over og under vinduet. Du kan føle deg urolig og irritabel, samtidig som du føler deg tiltaksløs og sliten.

Toleransevinduet endrer seg over tid.

Det påvirkes av ting som skjer, livsbelastninger, og mengde stress vi opplever.

Hvis vi belastes utover vårt toleransevindu over tid, smaler vinduet. Det skal da stadig mindre til før vi havner utenfor vinduet.

Mennesker som har blitt utbrent har ofte et veldig smalt toleransevindu. Da vil små ting gjerne gjøre deg veldig stresset.

I en perfekt verden har du en god fleksing mellom gassen og bremsen din.

Du trykker inn gassen i perioder, som aktiverer det sympatiske nervesystemet og gir deg futtet du trenger i hverdagen. Deretter roer du ned ved å trykke inn bremsen. Det parasympatiske nervesystemet ditt aktiveres, og kroppen din roer seg.

Pulsen går ned, pusten går langsommere, musklene slapper av og hjernebølgene dine roer seg ned, noe som i sin tur påvirker følelsene.

Når du går med vedvarende stress over tid vil denne fleksingen bli dårligere og dårligere.

Du fortsetter å trykke inn gassen, men flytter foten sjeldent til bremsen. Over tid vil gasspedalen henge seg opp, og det blir stadig vanskeligere å finne roen, også når du har mulighet.

For mennesker som har «møtt veggen» fungerer ikke kroppens bremsefunksjon lenger optimalt.

Hjerne og kropp har gått i «lockdown», og den normale fleksingen mellom bremsen og gassen – det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet, fungerer ikke lenger og skaper en ubalanse i det autonome nervesystemet.

Mange kan her kjenne at de har vanskelig å finne roen, også når de er i ro, og at det er småting som skal til før de føler seg overveldet. 

De har lett for å bevege seg utenfor sitt toleransevindu som nå er blitt veldig smalt.

Hvis du har blitt, eller er i ferd med å bli syk av stress trenger du ofte å koble helt av en god periode for å få nervesystemet tilbake i balanse igjen.

For de fleste innebærer dette delvis eller hel sykmelding en periode.

Det er viktig å minne seg på at dette er en periode som kan ta litt tid. Du har brukt lang tid på å brukt opp reservekapitalen din, og må påregne at det tar litt tid før hjernen og kroppen får hentet seg inn.

Hvor lang tid det tar er individuelt og vil påvirkes av ulike faktorer som sykmeldingsgrad, ulike stressorer i livet og mengde ansvar/krav på hjemmebane. Det kommer også an på hva du gjør i denne perioden. For de fleste tar det mellom 3 måneder til over et år før de opplever at nervesystemet er mer i balanse igjen.