Bekymrer du deg mye for hva andre tenker om deg?

Grubler du mye over hva andre mennesker tenker om deg?

Sa jeg noe dumt i går?

Hun virket så avvisende, kan det ha vært noe jeg sa?

De synes sikkert jeg er skikkelig teit.

Hva tenker de om meg?

De ser nok hvor nervøs jeg er, og synes jeg er teit.

Slike tanker har en tendens til å sette i gang din selvkritiske røst, som kanskje høres slik ut:

Dette er så typisk meg!

Hvorfor kan jeg ikke bare oppføre meg normalt?

Alle andre mestrer dette mye bedre enn meg.

Her er noen typiske årsaker til hvorfor vi er så opptatt av hva andre mennesker mener om oss:

Mennesker er sosiale dyr, det vil si at vi er avhengig av andre mennesker, avhengig av å inngå i fellesskap med andre.

Den gangen vi bodde i huler og måtte sanke maten vår selv, ville det å bli utstøtt fra «flokken vår» være katastrofalt for vår overlevelse.

Vi vil derfor alltid være, i større eller mindre grad, på vakt etter avvisning.

Problemet oppstår når vi er overdrevent opptatt av dette, bruker timesvis på å gruble over tegn på avvisning, eller ikke setter gode grenser for oss selv.

Hjernen vår er egentlig ganske fantastisk.

Den bearbeider informasjon hurtig, og tar mentale snarveier for å komme fram til raske slutninger. Dette er viktig for at vi skal kunne bearbeide all den informasjonen vi blir stilt ovenfor hver dag. Hvis ikke ville hjernen blitt overbelastet ganske fort.

Vi må rett og slett ta noen snarveier.

Hjernen vår er på denne måten kostandsøkonomisk når det kommer til tid. Det er mindre ressurskrevende å trekke raske slutninger, og noen ganger kan jo disse slutningene stemme.

For mange mennesker vil i midlertid disse raske slutningene føre til at vi tenker i det vi kaller «tankefeil».

Tankefeil er karakteristiske måter å tenke om oss selv og andre på, gjerne påvirket av vår egen negative stemning eller tanker om situasjonen.

Det kjennes ut som vi har kommet fram til fakta, uten at vi nødvendigvis har gjort det.

Vi begynner å tenke snevert, eller i enten-eller-termer.

Hvis jeg dummer meg ut vil de avvise meg.

Jeg er enten dum, eller smart.

Jeg gjør allltid dumme ting.

Tankelesing

En vanlig tankefeil er det vi kaller tankelesing.

Det vil si at vi tror vi vet hva andre tenker om oss, basert på vår egen følelsesmessige stemning. Hvis vi føler oss dum, tror vi at andre også tenker det samme.

De andre tenker jeg er håpløs når jeg begynte å rødme.

De andre tenker nok jeg er en dårlig mor når ungen min legger seg ned i raserianfall på butikken.

Vi tror altså vi vet hva andre tenker om oss basert på en tolkning som er gjort på bakgrunn av vår egen følelsesmessige stemning, ikke fakta.

Det å bekymre seg for hva andre tenker om deg kan påvirker både din relasjon til deg selv, og ikke minst din relasjon til andre.

Det å tenke mye på hva andre tenker om deg kan først og fremst skade din relasjon til deg selv.

Du lar frykten for hva andre tenker styre viktige valg og avgjørelser i livet ditt, i stedet for å gjøre det som er rett for deg.

Du velger ikke primært på bakgrunn av dine grunnleggende verdier, ønsker og drømmer, men ut i fra frykten for hva andre tror.

Du tar altså valg basert på frykt i stedet for motivasjon.

Det å bruke tid på gruble over hva andre tenker skaper også mye mentalt stress, i tillegg til at du alltid vil være på vakt etter tegn på avvisning eller misnøye fra andre.

Du klarer ikke å «hvile i deg selv», men må stadig være på vakt.

Dessuten vil disse tankene gjerne sette i gang den selvkritiske røsten som er ekspert på å snakke deg ned.

Når du blir sittende fast i tanker om hva andre mener om deg og prøver å leve opp til dette på alle mulige måter, så vil ikke andre kjenne den egentlige deg. Du blir som en kameleon som skifter farge etter omgivelsene.

De klarer ikke å se hvem du virkelig er, hva du står for, siden du bare tilpasser deg den du er med. Det kan derfor bli vanskelig å handle på relevante måter ovenfor deg.

Da kan du lett bli oppfattet som mindre autentisk når du hele tiden tilpasser deg etter omgivelsene, i stedet for å være deg selv mest mulig.

Nei, ingen av oss er 100% autentiske hele tiden, men her snakker vi om en usunn form for tilpasning basert på en redsel for hva andre skulle synes eller tro.

Du er i senter av ditt liv, ikke i alle andre menneskers liv.

Andre tenker ofte ikke så mye om deg, de er mer opptatt av seg selv, og hva andre tenker om dem, akkurat som du.

Og dersom de skulle gjøre det innimellom blir de fort ferdig med det.

Ute av tanke ute av sinn.

Hos deg henger tanken igjen. Fordi situasjonene handler om deg.

En bedre måte å bruke tiden sin på er å være ærlig med seg selv om hva som betyr noe i livet, og hva som ikke betyr noe. Når du er lojal mot deg selv og dine egne verdier vet du at det du gjør er riktig for DEG. Hva andre tror eller mener vil ikke være like viktig lenger.

Begynn å spør deg selv; er det egentlig så viktig å vite om andre folk liker meg?

I prinsippet kan du aldri VITE helt sikkert hva andre mener om deg uansett.

Du kan følge med på hva andre sier, tolke utsagN, (eller mangelen på utsagn), gruble over ting som har skjedd, men uansett hvor mye energi du legger ned, vil du aldri få greie på det.

Spør du, vet du aldri 100% sikkert at de snakker sant.

Hva andre mener om deg er i prinsippet utilgjengelig, så hvorfor bruke tid på det?

Som en liten trøst viser forskning at dersom du er en noenlunde oppegående person, vil i snitt 70-80% like deg eller synes du er helt ok.

Vi mennesker er vant med å ta tankene våre som sannheter. Når vi tenker en tanke så tror vi at det er sånn.

Lær deg å skille tanker fra fakta. Selv om du tenker en ting trenger ikke dette å bety at det er sånn.

Den andre parten kan ha en helt annen sannhet.

For å gruble mindre må du lære deg å gi slipp på tankene dine. Begynn å stopp deg selv når tankene dine kretser rundt hva andre tenker om deg eller alt det dumme du kanskje har gjort eller sagt.

Du kan gjerne si STOPP til deg selv.

Så skaper du en distanse til tankene ved å si til deg selv: Nå har jeg en tanke om…. den kan jeg trygt gi slipp på.

Så ser du for deg at du gir slipp på tanken ved å sette den på en sky, legge den på et blad i elva, en togvogn, kaste den i søppelkassene eller noe lignende. Deretter fører du fokuset ditt tilbake til det du gjorde før du ble oppmerksom på tanken.

Vi tenker alle bekymringstanker og er i større eller mindre grad opptatt av hva andre mener om oss.

Du er altså helt normal dersom dette også gjelder deg.

En måte å skifte fokuset bort fra deg selv og disse ubehagelige tankene er å heller fokusere på å gjøre samtalen med den andre til en god samtale.

Vær tilstedeværende og bry deg, da vil den andre føle seg mer vel rundt deg.

På denne måten flytter du fokuset over på ditt bidrag (noe du kan kontrollere), i stedet for å tenke på hva andre tenker om deg (som du ikke har kontroll over).

Ved å være tilstedeværende kan du hjelpe andre til en bedre selvoppfattelse, og hjelpe dem til å ikke være så bekymret for hva du tenker om dem.

Er det ikke en befriende måte å tenke på?

Dette gir deg også langt mer kontroll og ro, enn å bruke timevis på å gruble over hva andre tenker.

Klar for å gi mer slipp på tankene om hva andre tenker om deg?

Ta små skritt i riktig retning!

Psst: Her kan du få tilsendt  gratiskurset – 5 steg til mindre bekymring