Utbrenthet er en alvorlig kronisk stresstilstand hvor langtidsbelastning, overanstrengelse og stress resulterer i symptomer og funksjonsnedsettelse. Det kommer av kontinuerlig stress uten at vi får tid til å hentet oss inn igjen.

Dette begrepet er i utgangspunktet brukt for å beskrive arbeidsrelaterte belastninger, men min erfaring er at det er summen av ulike ytre og indre belastninger over tid – på ulike arenaer i hverdagen – som resulterer i utbrenthet, ikke bare det som skjer på jobb.

Og at dette i særskilt grad gjelder kvinner.

Blir kvinner oftere utbrent enn menn?

En svensk studie fra 2010 fant at flere kvinner enn menn led av utbrenthet. Dette gjaldt særlig i aldersgruppen 35-44 år. Andelen utbrente ble lavere med alderen.

Disse tallene blir delvis forklart med mer ufordelaktige arbeidsvilkår for kvinner, og faktorer knyttet til livssituasjonen.

Hvis vi tar en titt på sykefraværet, ser vi at kvinner i Norge har omtrent dobbelt så høyt sykefravær som menn. Kun ¼ av dette sykefraværet kan tilskrives sykdom og plager relatert til svangerskap. De samme forskjellene vises også i andre land der mange kvinner er yrkesaktive.

En mulig hypotese for å forklare dette, er at kvinners høye sykefravær skyldes en større totalbelastning ved kombinasjon av forpliktelser i hjem og i arbeidslivet. Det faktum at kvinners sykefravær øker når de blir mødre, mens menns sykefravær holder seg mer eller mindre uforandret, støtter denne hypotesen. Det er også sett på muligheten for at kvinners involvering i familielivet ved siden av jobb er belastende på en måte som ikke kan måles i timer. Beskrivelsen av kvinners tre arbeidsskift er en måte å forklare denne belastningen. 

Mødres tre arbeidsskift

En beskrivelse som brukes på de ulike arbeidsoppgavene i hverdagen, er det første, andre og tredje arbeidsskiftet. 

Det første arbeidsskiftet er det konkrete yrkesarbeidet, mens det andre arbeidsskiftet handler om arbeidet som er relatert til familien, som kjøring og henting, innkjøp av klær og utstyr, foreldremøter og middags-laging.

I tillegg har det såkalt tredje arbeidsskiftet fått mye oppmerksomhet de siste årene. Dette mer usynlige skiftet handler om tilretteleggingen og administreringen av familiearbeidet – det mentale ansvaret for at jobb og familie skal la seg kombinere. Her ser vi at det i stor grad er kvinner som tar hovedansvaret – de er rett og slett logistikksjefen i familien, eller prosjekleder om du vil. Vi kan si at det er forskjell på å gjøre de ulike arbeidsoppgavene som tilfaller AS-familien, og det å skulle organisere disse og holde alle trådene samlet slik at hverdagen glir.

Ansvaret for det tredje arbeidsskiftet gjør at mødre ofte er mentalt «på» store deler av dagen. For det er alltid noe som må gjøres, planlegges, tilrettelegges, eller noen som trenger deg. Mange beskriver at det alltid er oppgaver som «popper opp i hodet»  når de holder på med noe annet, oppgaver som må huskes, organiseres og gjøres. Det er også lett å føle at du ikke strekker til når familiens puslespill skal legges, noe som er kilder til dårlig samvittighet, selvkritikk og bekymringer. Samlet er denne «mentale sjongleringen» en effektiv stressgenerator.

Arbeidet som inngår i det tredje arbeidsskiftet er typiske eksempler på oppgaver som gjør at vi ofte er litt aktivert og småstressa mesteparten av dagen.

  • En fersk rapport fra Oslo Met viser at mor fortsatt gjør mest husarbeid, og i tillegg er prosjektlederen i familien, noe som er i tråd med tidligere forskning.
  • Forskning gjort under pandemien viser at det er mødre som opplever mest stress, slitasje, bekymringer og dårlig livskvalitet. Dette kom av at det i stor grad var mødrene som trådte til og fikk familielogistikken, hjemmeskole og andre oppgaver til å rulle.
  • Vi ser også at det fortsatt er flest kvinner som velger å jobbe redusert for å få kabalen til å gå opp i hverdagen. I følge Arbeidslivs-barometeret for 2021 jobbet rundt 35 prosent kvinner deltid i Norge. Tilsvarende tall for menn var 10 prosent. Langt flere kvinner enn menn oppga også omsorg for barn og familielogistikk som avgjørende årsak til at de valgte å jobbe deltid.  Generelt ser vi en trend med at menn gjerne øker sin arbeidsinnsats og inntjening når de blir fedre, mens kvinner reduserer sin for å frigjøre tid til familien. 

Et fjerde arbeidsskift?

Noen har barn som er kilden til ekstraordinært stress. Det kan være at barnet ditt strever, fysisk, sosialt, eller har ervervede eller medfødte vansker som krever ekstra tiltak, og ikke minst koordinering av ulike arenaer som skole, hjem og ulike hjelpeinstanser. For eksempel kan ADHD kreve at det settes inn tiltak, mange samtaler med skolen og en mer strukturert hverdag enn du ellers hadde trengt. Epilepsi vil kanskje innebære at du må begrense barnets skjermtid, slik at hjernen får hvile – noe som sjelden er populært blant halvstore gutter. Mobbing krever tett samarbeid mellom hjem og skole og kanskje også andre instanser for å styrke barnet. All den ekstra organiseringen, planleggingen og bekymringene skaper stress og blir som et fjerde arbeidsskift.

Og også her ser vi at det er mødre som bærer den største byrden.

Dette skaper i tillegg til det organisatoriske, også mye bekymring og emosjonelt stress.

Er kvinner mer bekymret for barna?

Vi ser at oppgavene som inngår i «det tredje arbeidsskiftet» er mer relasjonelle og emosjonelle. Det vil si at de krever noe annet av deg enn det å kjøre til trening, handle inn mat eller fikse bilen. Det handler ofte om bekymringer, og det å hele tiden legge til rette for og se hvordan barna har det, både nå og på sikt.

Mødre tar fortsatt i størst grad det emosjonelle ansvaret for barna, noe som skaper bekymring og setter seg i kroppen som stress.

Bekymringer er noe som selvfølgelig forekommer både hos kvinner og menn, og det er store individuelle forskjeller her. Men, det er en tendens til at kvinner bekymrer seg litt mer enn hva menn gjør, spesielt når det gjelder tema knyttet til barna. Kanskje handler det om at kvinner lærer seg å være i beredskap for andre på en helt annen måte enn menn lærer seg.

Historisk sett er det kvinner som har født og hatt hovedansvar for barna – mens menn i større grad har hatt ansvaret for å forsørget familien. Det er fortsatt relativt kort tid – historisk sett, at disse rollene er mer jevnt fordelt. Jeg tenker derfor at kvinner biologisk sett har en hjerne som har lettere for å se farer rundt barna, og at vi derfor ofte bekymrer oss mer, og lettere får dårlig samvittighet fordi vi skal gi det lille ekstra.

Dobbel omsorgsbelastning

Det er flere kvinner enn menn i såkalte «omsorgsyrker». 

Yrker hvor man kan oppleve en form for dobbel omsorgsbelastning. Det vil si at du må vise omsorg både på jobb og når du kommer hjem.

Når man til daglig møter trengende og utsatte mennesker i yrkeslivet er du spesielt utsatt for negativt stress og utbrenthet.

Lærere og helsepersonell dominerer denne statistikken.

Forskning viser at helsepersonell er oftere syke enn andre. Jo tettere kontakt med pasienter, desto høyere sykefravær.

Det koster å være nærværende og hjelpsom, dag etter dag.

Mange kan også oppleve stor grad av verdibasert stress. Denne formen for stress kjennetegner det å ikke leve opp til våre egne verdier eller måter vi ønsker å leve på. For eksempel vil en sykepleier kjenne verdibasert stress når hun må løpe videre til neste pasient før den forrige har fått nødvendig stell. Ofte handler denne formen for stress om at rammene på de ulike arenaene ikke tar hensyn til hverandre, eller at de er for snevre i forhold til hva vi får gjort.

Denne formen for stress er ofte veldig belastende, og det er lett å kjenne at man ikke strekker til slik man ønsker.

Kan hverdagsstresset gjøre deg syk over tid?

Ja, jeg tenker det. Det kontinuerlige stresset som er karakteristisk for hverdagsstresset kan over tid gjøre deg syk. Hjernen vår er ikke skapt for å stå i kontinuerlig stress, over tid, uten å kunne få mulighet for å hentet seg inn igjen. 

Dette gjelder både kvinner og menn, men jeg opplever at det er spesielt kvinner som blir utbrent på grunn av “totalbelastningen” knyttet til arbeid, hjem, og ikke minst av mye indre stress knyttet til barna – som bekymring, selvkritikk og dårlig samvittighet.

 

Lyst til å lese mer? Da kan du ta en titt på boken min: Mamma med god samvittighet – psykologens 7 grep til mindre hverdagsstress.