Hva er ensomhet?

Ensomhet handler ikke nødvendigvis om å være alene.

Du trenger ikke være alene for å være ensom, og du kan føle deg ensom blant andre.

Mange føler seg ensomme i parforholdet sitt, eller når de er med en familie som ikke anerkjenne dem som de virkelig er.

Ensomhet handler mer om at alle andre gjør noe som du ikke opplever å være en del av.

Følelsen av ikke å være inkludert.

Å føle seg annerledes.

Frakoblet, misforstått, ikke sett, ikke prioritert.

Vårt relasjonsbehov

Behovet for å ha relasjoner rundt seg er viktig for oss alle sammen.

Mennesker er i bunn og grunn flokkdyr.

I følge psykologene Gullestad og Killingmo består vårt grunnleggende relasjonsbehov av tre ulike deler.

Vi trenger: 1. tilknytning til andre, 2. en følelse av å høre til, og 3. bekreftelse på den vi er.

1. Tilknytning til andre

Har du kjent hvor godt det føles å få oppmuntring av noen som bryr seg om deg før første dag i ny jobb eller i innspurten av et prosjekt som tar all din tid? Eller kjent effekten av en god klem, en favn å gråte i, eller muligheten til å få støtte og hjelp når du står overfor en utfordrende situasjon eller føler deg sårbar?

Alle mennesker har et innebygd behov for tilknytning til andre mennesker. Når vi står sammen er vi sterkere, både fysisk og mentalt.

Vi har lettere for å tåle ytre påkjenninger og regulere egne følelser på hensiktsmessige måter, noe som legger grunnlaget for god psykisk helse gjennom hele livet.

2. Tilhørighet

Den andre delen av vårt relasjonsbehov handler om å føle tilhørighet.

Dette innebærer å oppleve en kontakt med et annet menneske som er oppmerksomhet tilstede for deg.

Det å dele en subjektiv opplevelse og føle at den andre er der både fysisk og mentalt.

Dette skaper en «oss-følelse», i stedet for et ensomt “jeg”.

3. Behovet for bekreftelse

Den siste komponenten handler om å kjenne at du har verdi i deg selv, og bli bekreftet på dette, ikke bare på det du presterer.

Mange har opplevd at det var betingelser knyttet til egen verdi i oppveksten. Det vil si at du fikk bekreftelse kun når du levde opp til de voksnes standarder, eller presterte på ulike områder, og sjeldent ble bekreftet for den du er.

Dette kan påvirke selvfølelsen negativt og for mange resultere i stor skamfølelse og ensomhet.

Ikke all ensomhet er usunn ensomhet

Ikke all ensomhet påvirker oss negativt.

Hjelpsom ensomhet handler om den mer ferske ensomheten, som ønsket om en kjæreste, eller savnet etter noen du har mistet. Vi kan føle oss ensom når vi blir forlatt av kjæresten, eller vi savner en partner å dele livet med.

Denne ensomheten vil motivere deg til å knytte relasjoner til andre, ta kontakt med andre når du har det vondt, eller den peker på et normalt savn hos deg.

Noen ganger kan ensomhet være situasjonsavhengig og peke på et behov som ikke er dekket på ulike arenaer i livet.

Det kan være den vonde følelsen av å sitte alene på hybelen i starten av studietiden når det virker som alle andre har noen å være med.

Dersom du oppdager at andre også er i samme situasjon kan mange oppleve at det å være alene ikke gir samme følelsen av ensomhet lenger.

Blant annet forteller mange studenter at følelsen av å være ensom ble mindre under pandemien siden alle andre også var i samme båt.

Ensomheten som skaper problemer for deg

Den usunne, eller problematiske ensomheten er gjerne knyttet til fortiden og tanker du har om deg selv.

Den kan gjøre deg redd for å bli avvist og forlatt.

Kanskje har du forsøkt lenge å fått deg en kjæreste men opplever at andre bare trekker seg unna?

Kanskje har du flere ganger opplevd å bli avvist eller eller at andre ikke har tid til å bli kjent med deg?

Eller du har begynt å unngå sosiale situasjoner selv om du så gjerne ønsker deg flere relasjoner?

Denne formen for ensomhet har gjerne rot i dine egne negative tanker om deg selv og vonde erfaringer fra fortiden. 

Du kan ha opplevelser av å måtte klare deg selv og stå alene når du trengte trøst, trygghet og støtte. Eller opplevd å bli avvist eller overlatt til deg selv.

Denne formen for ensomhet blir som et sår som aldri helt gror, og som rives opp når du forsøker å tilnærme deg andre, men ikke riktig får det til.

I møte med denne formen for ensomhet er det lett å lage seg mestringsstrategier for å håndtere ensomheten. 

Dette kan være å holde andre på trygg avstand i redsel for å bli avvist, eller å mistolker andres atferd fordi du ser situasjonen gjennom egne selvkritiske briller.

Vi kan også bli veldig trygghetssøkende og redd for å være alene. Da kan vi forsøke å unngå å være alene for enhver pris, noe som kan føre til at vi tilpasser oss andre i overdreven grad eller blir værende i forhold som ikke er bra for oss.

Den hvite sorgen

Noen mennesker opplever en emosjonell smerte uten å ha åpenbare hendelser som kan forklare følelsen, som overgrep, skader eller et traume.

Årsaken til den emosjonelle smerten er ikke tilstedeværelsen av noe skadelig, men fraværet av noe, gjerne noe helt grunnleggende som følelsen av å være følelsesmessig nær et annet menneske tidlig i livet.

Det grunnleggende relasjonsbehovet er ikke imøtekommet.

Den franske psykoanalytikeren André Green kaller denne tilstanden for en hvit sorg.

Ved denne sorgen sørger en ikke over det man mistet, men over det man aldri fikk.

Fraværet av en positiv relasjon hvor man følte tilknytning, tilhørighet og ble bekreftet for den man er.

En slik form for sorg kan gjerne føre med seg mye skam, og være en kilde til ensomhet ved at man lett holder andre på avstand fordi man ikke har positive erfaringer med at det er mulig å skape denne oss-følelsen til et annet menneske.

Hva kan du gjøre?

  1. Anerkjenn følelsen du sitter med. Mange skammer seg over at de er ensomme, og dette kan gjøre at de unngår å aktivt oppsøke andre mennesker. Husk at det er normalt å føle seg ensom i perioder, og ingenting å skamme seg over. 
  2. Se litt nærmere på følelsen av ensomhet. Er den bygget på gamle sår, eller er den mer nylig oppstått?
  3. Snakk med noen. Enten en terapeut, eller noen du stoler på. Dette kan innebære at du må tåle din egen redsel for å bli avvist, og velge å åpne deg opp selv om det er skummelt. Hvis din ensomhet munner i gamle sår er det lurt å få sortert og ryddet litt i det som har vært.
  4. Vær klar over hvordan din egen indre kritiker kan holde deg igjen i sosiale situasjoner, ofte for å beskytte deg selv mot å bli avvist igjen. Hvis du har tenkt negativt om deg selv i lang tid er det også lettere å tolke andre kroppsutrykk som avvisning eller at de ikke liker deg. Forsøk å se forbi disse tankene og våg å ta sjansen. Husk at den du snakker med kanskje føler det på samme måte som deg.
  5. Ensomhet blir ikke bedre av overfladiske bekjentskaper. Ofte kan vi føle oss mer ensomme når vi har mange av disse og mangler de gode, nære relasjonene. For å skape de nære relasjonene trenger du å vise mer av hele deg, også dine sårbare sider og se at andre kan like deg for den du er, også på innsiden. Jo mer skam du kjenner på, jo lettere har du for å vise andre de mer polerte sidene av deg selv, og jo mindre kjenner andre den virkelige deg. 

Se gjerne denne animasjonsfilmen om ensomhet. Alfred & skyggen, en liten film om ensomhet.

Sender deg en god klem.