Synes du det er utfordrende å være forelder om dagen?

Hvis du er som foreldre flest så vil jeg tro at du blir presset og stresset av å ha barna rundt deg 24 timer i døgnet i tillegg til å multitaske hjemmeskolen med barnehagebarn og egne oppgaver. Kanskje støver huset ned i tillegg og det er leker over alt. Og feeden din øser over av fine hverdagsbilder fra andre familier. Bollebaking, påskekaniner, smilende fjes over ticket-to-ride eller hjemmeskolen.

Samtidig som alt bare er kaos hjemme hos deg…

Det er lett å bli selvkritisk i disse tider. Føle at du ikke strekker til. Få dårlig samvittighet over at du ikke får fulgt opp barna slik du ønsker. Kanskje har du flere barn som krever sitt, samtidig.

Kanskje opplever du at irritasjonen bygger seg opp.

Kjenner du deg ikke igjen?

Fint for deg, da skal du få slippe å lese videre.

Hvis du derimot gjør det, vil jeg anbefale deg å følge med noen linjer til.

Hvorfor blir du sint? Irritert? Hvorfor velter frustrasjonen ut selv om du har lovet deg selv å ikke være en slik forelder?

Jeg har noen tanker om hvorfor dette skjer som jeg vil dele med deg:

Se for deg et trafikklys.

Grønt lys representerer at du føler deg rolig, sindig og avbalansert.

Gult lys representerer at du føler på irritasjon, frustrasjon og indre uro.

Rødt lys representerer sterke følelser; det koker over for deg, du blir irritert, sint, føler at du mister deg selv. Nå er det nok!

Mange går i gul sone mye av hverdagen. Spesielt i disse tider. Bekymringer, selvkritikk, dårlig samvittighet, lite alenetid, masing, rot som aldri tar slutt, avkall på egne behov.

Når du er i gult vil terskelen din for å bli sint, på partner og på barna være mye mindre enn hvis du i utgangspunktet lå i grønn.

Du er tross alt mye nærmere den røde terskelen.

Hvis du ligger i gult felt mesteparten av tiden, er det vanskeligere å bevare roen.

Det er som en liten glo ligger å ulmer konstant i bålpanna.

Et lite vindpust, en bevegelse, og plutselig skyter det fart. Flammene tar til og.. blaff..

Og hva skjer etterpå? Når du gjeninntar roen?

Jo du får dårlig samvittighet, blir selvkritisk, og tenker at du er en elendig forelder.

Jeg er en elendig mor.

Hvorfor klarer jeg aldri å holde meg rolig? Jeg som hadde lovet å holde meg rolig.

Hvorfor roper jeg til barna?

Alle andre foreldre klarer dette mye bedre enn meg (alle bildene på sosiale medier er jo et levende bevis for det…)

Jeg må ta meg sammen. Jeg må gjøre det bedre.

Nei, du er ikke en dårlig forelder.

Du er et menneske med følelser og en grense for hva du kan håndtere, du også.

Du er satt til å multitaske skolearbeid, kanskje har du også mindre barn og egne oppgaver som skal fullføres.

Du får aldri pausene du er vant med, du har ikke den samme kollegiale støtten, kanskje har du et barn som roper «maaaaaamma, hvor eeeeer du??» bare du lurer deg til fem minutter i fred på do.

Kjære deg, svaret er ikke nødvendigvis å ta seg sammen i enda større grad nå. Det vil bare gjøre at du lettere havner i den gule sonen.

Sier jeg at du ikke skal ta ansvar? Nei, så absolutt ikke. Vi er alle ansvarlig for det vi gjør og sier, og når det gjelder barn er det alltid vi voksne som har ansvaret for relasjonen.

Det jeg sier er at det ikke nødvendigvis nytter å presse deg enda mer, ta deg enda mer sammen.

Du må tenke helt annerledes. Snu tankegangen.

Du må bare lære deg å kjenne etter hvor grensen din går, og være litt i forkant. For du kan ta ansvar gjennom å ta vare på deg selv også. Slik at du lettere forebygger at du blir irritert, frustrert og sint.

Nøkkelen er å jobbe seg ned mot det grønne lyset.

Her er noen måter å gjøre det på:

Spør deg selv: Hva trenger jeg? Hva kan jeg gjøre av endringer for å skape mer ro inni meg selv?

• Alenetid. En gåtur (med avstand) til en venn?
• Få bruke litt tid på hobbyer eller ting som gir deg flyt (etter at partneren din har kommet hjem, ev. del litt på dagen)?
• En tur ut alene i løpet av dagen?
• Kombinere skjermtid (hvis du i det hele tatt har restriksjoner i disse tider…) med en kjapp meditasjon, yoga, eller bare en enkel pusteøvelse.
• Voksentid, kanskje med noe god mat, et glass vin eller en serie etter at barna legger seg.
• En joggetur når partneren din kommer hjem?

Tenk; Hvordan kan jeg fylle det indre glasset mitt nå? Hvordan kan jeg sette på meg oksygenmaska (slik du blir bedt om å gjøre ved en nødsituasjon når du er ute å flyr) slik at jeg i større grad klarer å være den forelderen jeg ønsker?

Nå er tiden inne, mer enn noen gang, for å jobbe med selvmedfølelse.

Her kommer en kjapp øvelse:

Tenk på en situasjon hvor du har oppført deg som den forelderen du ikke ønsker å være.

Kanskje ble du irritabel, frustrert eller sint.

Se så for deg at det samme skjedde med en av dine beste venninner.

Hva ville du tenkt da?

Noe sånt:

Fy søren, hun er ei dårlig mor altså.

Alle tåler situasjonen mye bedre enn henne.

Stakkars barna hennes.

Eller:

Uff, det er mye til xx om dagen. Ikke rart hun er stresset.

Hun har mye å håndtere, to barn som skal følges opp med hjemmeskole i tillegg til en treåring. Jeg fatter ikke hvordan hun klarer å stå i det.

Jeg kjenner meg så igjen.

Kanskje finner du også noen grunner til hvorfor det ble for mye for din venninne?

Ville du valgt det siste?

Ja?

Hvorfor gjør du ikke det samme med deg selv?

Jeg vil at du skal øve deg på nettopp det!

Gi deg selv den samme rausheten, forståelsen og medfølelsen som du viser en god venninne, i stedet for å la selvkritikken få full blomst.

Den hjelper nemlig ikke.

Det eneste du oppnår av å la selvkritikken blomstre, er at den sender deg mot det gule trafikklyset.

Og det vil du vel ikke?

Øv på å snakk til deg selv med medfølelse og varme når selvkritikken kommer snikende i etterkant.

(Hvis du vil lese mer om selvmedfølelse finner du det her eller her)

Når du er selvkritisk, har mye dårlig samvittighet, eller føler du aldri får en pause, vil stressystemet ditt aktiveres.

Og hva skjer da?

Jo du beveger deg mot gult (opp mot rødt..).

En enkel øvelse for å motvirke dette er å sette i gang det motsatte systemet, din avslapningsrespons.

Det kan du gjøre ved å fokusere på pusten et øyeblikk.

Denne øvelsen kan du gjøre mens du går en tur, mens du lager middag, eller de få minuttene du får være alene på badet…

Pust inn gjennom nesen mens du teller til 5.

Lytt til den lille pausen mellom innpustet og utpusten.

Pust ut gjennom munnen mens du teller til 8.

Lytt igjen til den lille pausen mellom innpust og utpust.

Kjenn at du bruker magen når du puster. Legg gjerne en hand på magen for å kjenne at den beveger seg.

Gjenta noen ganger til du kjenner deg rolig(ere), eller til noe(n) avbryter deg.

Jeg vil altså at du skal ta ansvar. Når vi ikke er den forelderen vi ønsker, bør vi gjøre det. Men vi kan ta ansvar gjennom å forsøke å skape en større ro i oss selv. Slik at vi lettere kan forebygge at frustrasjon og sinne flammer opp.