Mange mennesker som har blitt sykmeldt på grunn av langvarig stress opplever at mennesker rundt dem ikke tar det på alvor.

Du ser ikke syk ut?

Vi har vel alle vært slitne innimellom?

Trenger du å bli sykmeldt av dette?

Noen kan oppleve at andre forsøker, men ikke riktig klarer å forstå hva dette egentlig handler om.

Stress høres hverdagslig ut, men stress over tid kan skape sterke fysiske, mentale, kognitive og psykiske symptomer.

Her er en liten guide til deg som er er glad i noen som har blitt syk av stress.

En guide til deg som er glad i noen som har blitt syk av langvarig stress.

  1. Langvarig stress (utbrenthet) er en skikkelig sykdom! Det handler ikke om å “bare være litt sliten”. Verdens helseorganisasjon anerkjente utbrenthet som en sykdom i 2019, og med den nye diagnosemanualen som etterhvert også rulles ut her i Norge beskrives den som en egen diagnose. Derfor er mitt første råd: Ta den stress-rammede på alvor!
  2. Ta ansvar på hjemmebane. Ansvar og forpliktelser er noe hjernen virkelig ikke trenger i denne fasen. Ikke la den andre ta enda mer bare fordi hun/han “er hjemme.” En sykmelding skal sidestilles med det å være på jobb. I de fleste tilfeller bør denne sykmeldingen også gjelde i en viss prosentandel på hjemmebane.
  3. Ikke spør; hva har du gjort i dag? Gi heller en klem og vent på innspill. Eller si: håper dagen din har vært fin. Dette spørsmålet har nemlig en tendens til å sette i gang en kaskade av selvkritiske tanker (Synes han/hun ikke jeg har gjort nok? Tar det for lang tid? Jeg har virkelig ikke gjort noe fornuftig i dag. Typisk meg. Jeg er udugelig.. osv). Slike spørsmål er naturlig nok stilt i beste mening, men når man er fysisk og følelsesmessig utmattet er det lett for hjernen å tolke slike spørsmål i verste mening.
  4. Spør den stress-rammede hva hun eller han trenger av deg, og sett gjerne opp en plan. Noen kan ha behov for at noen tar mer av ansvaret på morgenen så man får sovet ut, at partneren tar over det organisatoriske rundt familie/barn, eller helt andre ting. Noen ganger kan det være vanskelig å sette ord på dette, forsøkt da å gi noen forslag selv.
  5. Husk at dette er midlertidig, og jo mer du klarer å sidestille dette med en fysisk sykdom som å brekke beina, jo mer ansvar klarer du å ta.
  6. Oppmuntre og legg gjerne til rette for ting vi vet hjelper; turer i naturen, yoga, sunn og næringsrik mat, søvn og mye hvile.
  7. Lytt til den stress-rammede når det gjelder besøk. Sosial kontakt, særlig flere av gangen krever at vi bruker mange sanser på en gang. Dette er ofte svært krevende for hjernen. Mange opplever derfor at besøk, uansett hvor hyggelig det til vanlig, nå er svært krevende.
  8. Ikke ta den andres atferd personlig. Mange blir nedstemte i denne fasen, og da kan både humør, og evnen til å se det humoristisk i ting forsvinne. Ikke glem at det er tilstanden som skaper dette. Vær tålmodig, dette kommer tilbake.
  9. Hold motet oppe, både for din egen del og den andre. 
  10. Snakk med noen selv – dette er krevende også for deg!