Hva skaper usunt stress over tid?

Det er lett å tenke at små og store stresskilder i hverdagen ikke kan gjøre deg syk.

At det ikke er nok.

At en utbrenthet er noe som rammer de som har stått i ekstreme mengder belastning eller hos mennesker som ikke tåler stress så godt.

Slik er det ikke.

Du kan bli utbrent av alle de milde, men vedvarende stresskildene som hoper seg opp over tid – foreldrerollen, for lite pauser og hvile, logistikkarbeid knyttet til hus og hjem og indre stresskilder som bekymringer, dårlig samvittighet og sammenligning.

List er lang.

Her vil jeg vise deg hvorfor hverdagsstresset som de fleste av oss står i, kan gjøre oss syke over tid.

Se for deg at du har en gasspedal og en bremsepedal i kroppen din.

Stress fungerer som gasspedalen– vi trykker den inn når vi trenger å mobilisere, forsvare oss selv eller komme oss unna en farlig situasjon. Da trenger vi at kroppen spiller på lag slik at vi får energien vi trenger for å kunne fungere og reagere hensiktsmessig på krav og utfordringer i hverdagen.

Vi blir skjerpet, og yter vårt beste.

I tillegg har vi en bremsepedal som vi trenger å trykke inn i gode perioder – dette gjør at vi henter oss inn igjen. Fordøyelsen fungerer optimalt, og vi lader kroppen og hjernen vår.

En bærekraftig hverdag innebærer at vi har en god balanse mellom gassen og bremsen. At vi både yter, er på-koblet andre, og samtidig henter oss inn og hviler, både fysisk og mentalt.

Stress-systemet vårt er konstruert for kortvarige og akutte påkjenninger.

Det kan være at vi trenger å mobilisere for å komme oss gjennom en eksamensperiode, en ekstra travel periode på jobb, eller vi må passe på at barna ikke løper ut i veien. Eller fra skikkelig gammelt av; når vi trengte å komme oss unna en ulveflokk eller sloss med fremmede krigere.

Stress-systemet vårt er mindre tilpasset de langvarige psykososiale stresskildene mange plages av i vår moderne tid, som kontinuerlige tidsfrister, tanker om hvordan det skal gå med barna, eller logistikkarbeidet som hører med i en travel familiehverdag.

Når vi bestandig føler at vi er på etterskudd med gjøremål, eller ikke opplever å ha kontroll over egen livssituasjon, vil stresset over tid bli kronisk.

Ofte er det de milde stresskildene vi står i over lengre tid, som påvirker oss mest negativt. Det er bedre for helsen å være veldig stressa i kortere perioder, for så å hente seg inn igjen, enn å være småstressa mesteparten av døgnet.

Du kan se på alle kildene til stress – både de som er utenfor oss selv, og de som skjer inni oss selv, som små dråper i et stort glass.

Over tid vil det bli fult.

Kanskje er det kontinuerlige hverdagsstresset ekstra farlig for oss nettopp fordi vi har så lett for å sette på oss skylappene og kjøre på. Uten å lytte til oss selv og kroppen vår.

Utbrenthet er en alvorlig kronisk stresstilstand hvor langtidsbelastning, overanstrengelse og stress resulterer i symptomer og funksjonsnedsettelse. 

Det er en tilstand som får utvikle seg når det over tid er liten balanse mellom gassen og bremsen vår. Når vi hele tiden trykker inn gassen, og sjeldent, eller ikke lenge nok trykker inn bremsepedalen.

Når en tidsfrist og ekstra travel periode på jobb blir erstattet med en ny uten at vi får hentet oss inn igjen i mellom slagene.

Begrepet utbrenthet er i utgangspunktet brukt for å beskrive arbeidsrelaterte belastninger, men min erfaring er at det er summen av ulike ytre og indre belastninger over tid – på ulike arenaer i hverdagen – som resulterer i utbrenthet, ikke bare det som skjer på jobb.

Her vil jeg gi noen eksempler på ulike kilder til usunt stress over tid.

Jobben er for mange en stor kilde til negativt stress som hoper seg opp over tid.

• Kontinuerlige krav og tidsfrister uten litt roligere perioder i mellom.
• Opplevelse av manglende kontroll eller mestring.
• Liten grad av bekreftelse eller sosial støtte.
• Dårlig arbeidsmiljø.
• En ledelse som ikke tar deg på alvor.
• Rammer som ikke er levedyktige over tid.
• Opplevelsen av å ikke få gjort jobben godt nok.
• Verdibasert stress kjennetegner det å ikke leve opp til våre egne verdier eller måter vi ønsker å leve på, og handler ofte om at rammene på f.eks jobb er for snevre i forhold til hva vi får gjort. For eksempel vil en sykepleier kjenne verdibasert stress når hun må løpe videre til neste pasient før den forrige har fått nødvendig stell.
• Også morsomt jobb-stress kan bli usunt over tid, når jobben og ønske om å prestere tar for mye tid, på bekostning av hvile og restitusjon. Du kan lese mer dette temaet her.

Det er ikke bare jobben som kan gjøre oss utbrente. Også kilder knyttet til hjemmesituasjonen din kan skape mye negativt stress over tid.

• Foreldrerollen kan være en viktig kilde til det kontinuerlige stresset. Logistikkarbeidet som hører med foreldrerollen i dag, følelsen av å ikke strekke til, eller mange bekymringer knyttet til barna gjør at stressystemet vårt er koblet inn størstedelen av våre våkne timer.
• Hvis du har barn som har særskilte behov, er kroniske syke, blir mobbet, eller på andre måter krever noe ekstra av deg vil dette skape spesielt mye stress, både praktisk, sosialt og emosjonelt stress.
• Omsorg for familemedlemmer. Det kan være syke foreldre, egne barn, eller andre som du har ansvar for, eller har en nær relasjon til.
• Giftig miljø på hjemmefronten. Vi ser at det å leve i en skadelig relasjon, eller i «giftige miljø» med mye kritikk, irritasjon og dårlig stemning vil kunne fyre stressystemet ditt titt og ofte. Det kan være at parforholdet er preget av mye dårlig stemning, at du har kommet inn i en vanskelig sirkel med tenåringsdatteren din, eller barn som krangler mye.

Mye av det vedvarende stresset mange kjenner på kommer fra kilder i oss selv. Her er noen eksempler:

• Bekymringer. Det kan være bekymringer knyttet til noe konkret som skjer i livet, en generell bekymring for «alt og alle», bekymringer for barna, eller du bekymrer deg ofte for hva andre tenker om deg.
• Sammenligning med andre. Ofte fungerer sammenligning som et forstørrelsesglass for vår egen tilstand. Når vi selv er sårbar, går gjerne andres tilsynelatende «perfekte» hverdag inn under huden på oss.
• Usunn perfeksjonisme. Det er ikke noe galt i å ville gjøre en god jobb, men for mange går det over i en usunn perfeksjonisme hvor motivasjonen ikke lenger styres av å gjøre det bra, men av redselen for å ikke strekke til, eller ikke være gode nok. For mange driver prestasjon selvfølelsen –  det vil si at vi kun føler oss gode nok når vi presterer og får til ting.
• Dårlig samvittighet. Når den dårlige samvittigheten blir kronisk, og kommer i situasjoner hvor vi likevel ikke får gjort noe annet fra eller til, vil den kunne skape mye negativt stress.
• Lav selvfølelse. En lav selvfølelse kan skape mange negative ringvirkninger i livet ditt, og mye indre stress.
• Grubling. Det kan være du «dissekerer» den sosiale sammenkomsten du var på i går og hvordan andre oppfattet deg. Eller du står fast i valg, spørsmålet om hvorfor du har det som du har det, eller du har vansker med å tilgi deg selv eller andre for noe som har skjedd i fortiden.

Psst: I boken min «Mamma med god samvittighet – psykologens 7 grep til mindre hverdagsstress» går jeg i dybden på ulike indre kilder til stress, illustrert ved hjelp av klienthistorier og gjenkjennelige eksempler.