Traumer- med stor "T" og liten "t"

Ordet traume betyr skade eller sår.

Det er vanlig å tenke at traumer handler om situasjoner hvor liv og helse står i fare, men også hverdagstraumer av ulike slag kan skape psykologiske sår og påvirke vårt syn på oss selv  og verden rundt oss.

Traumer er alvorlige hendelser som oppleves farlige, truende eller svært krenkende. I møte med slike traumatiske hendelser vil vi reagere med de fysiologiske reaksjonene kamp, flykt eller frys.

Kjem/ flykt-responsen blir aktivert når hjernen din oppfatter noe som farlig. Det sympatiske nervesystemet ditt aktiveres, og gjør deg klar til å komme deg unna/flykte, eller kjempe mot den antatte trusselen. Pulsen øker, du blir mer årvåken, og pusten blir kortere og mer overfladisk.

Dersom vi ikke klarer å komme oss unna trusselen, eller vi opplever at det ikke hjelper å kjempe, vil vi kunne oppleve en underaktivering av nervesystemet, en såkalt frys-respons. Pulsen går ned, sansene svekkes midlertidig og du kjenner på mindre smerte. Freeze-tilstanden kan sammenlignes med å «spille død». Du håper å være «usynlig», slik at en faresituasjon du befinner deg i, skal gå over.

En fjerde, mindre kjent reaksjon i møte med traumer er fawn-responsen. Dette innebærer at du blir overdrevent opptatt av å please andre, og kan leve for å forutsi og passe på andres behov. Dette er et forsøk på å dempe trusselen, unngå konflikter og holde deg trygg. Så lenge de rundt deg har det bra, føler du deg trygg.

Vi kan si at traumer er hendelser som hjernen ikke har klart å integrere, slik at vi blir sittende fast i de opprinnelige stressreaksjonene – fight, flight, frys, eller fawn-responsen. En respons som var nyttig og viktig i de faktiske situasjonene vi sto i for å få oss til å håndtere situasjonen og overleve, men som i etterkant vanskeliggjør muligheten til å prosessere det som har skjedd og komme seg videre.

Når vi traumatiseres vil vi stenges inne i en mer isolert versjon av oss selv, hvor fokuset er på å tilpasse oss og overleve. Da blir det ikke rom for glede, ro og positiv utfoldelse.

Traumeminner lagres på en mer emosjonell ladet måte enn vanlige minner, og vil påvirke oss på mer ubevisste måter. Der hvor vanlige minner blir lagret som en form for historie, vil minner fra traumatiske opplevelser lagres mer oppdelt og usammenhengende og trigges av ting som minner om det du har blitt utsatt for; som lyder, situasjoner som likner, tonefall, lukter, ord, osv. Derfor kan en situasjon som minner om den traumatiske hendelsen sette i gang det samme stressystemet i kroppen din, selv om du nå er trygg.

Sorgen over det som ikke ble

Traumer kan både handle om ting som har skjedd, som ikke burde skjedd, men også om ting som ikke har skjedd som burde skjedd.

For eksempel  at du som barn ikke mottok  hjelp til følelsesregulering, eller fysisk og følelsesmessig trygghet.

Noen mennesker opplever en emosjonell smerte uten å ha åpenbare hendelser som kan forklare følelsen, som overgrep, skader eller et traume.

Årsaken til den emosjonelle smerten er ikke tilstedeværelsen av noe skadelig, men fraværet av noe, gjerne noe helt grunnleggende som følelsen av å være følelsesmessig nær et annet menneske tidlig i livet.

Det grunnleggende relasjonsbehovet er ikke imøtekommet.

Den franske psykoanalytikeren André Green kaller denne tilstanden for en hvit sorg.

Det er vanlig å tenke at traumer er noe som skjer når liv og helse står i fare og man kjenner på en høy grad av frykt og hjelpeløshet, som voldtekt, naturkatastrofer eller det å være vitne til at noen dør eller blir skadet. Men traumer kan variere i alvorlighet, fra traumer som påvirker oss i veldig stor grad, til ulike psykologiske sår. Det er altså grader her, og for å vise at traumer kan bety et vidt spekter av hendelser, er det vanlig å skille mellom det vi kaller traumer med stor «T» og traumer med liten «t».

Dette er viktig informasjon, fordi mange undervurderer hendelser som skjer dem, og dens betydning i hverdagen. Når vi sier traumer med liten «T» betyr ikke det at traumet ikke er betydningsfullt, men det er en måte å anerkjenne at en situasjon har påvirket deg og skapt ulike psykologiske sår.

Traumer med stor «T» er gjerne situasjoner hvor man fryktet for eget eller anders liv, følte seg hjelpesløs eller hadde liten, eller ingen påvirkning på situasjonen. Eksempler på  dette kan være naturkatastrofer, være vitne til at noen dør eller bli skadet, vold, voldtekt, overgrep, ran, osv.

Et slikt traume gir ofte store plager og påvirker fungering i dagliglivet. Slike traumer er gjerne forbundet med de klassiske symptomene på post traumatisk stress lidelse (PTSD).

Traumer med liten «t» er ubehagelige og negative hendelser som påvirker oss psykisk, men som ikke gir PTSD. Slike traumer kan kalles for «hverdagstraumer», og vil kunne sette varige spor, spesielt hvis det er mange av dem.

Eksempler på dette kan være:

• Å oppleve utroskap
• Skilsmisse
• Miste jobben
• Gjennomgå alvorlig sykdom
• Å ha en mamma som ble plutselig sint, og som aldri sa unnskyld
• Å føle deg utrygg på skoleveien samtidig som du får beskjed om å «ta deg sammen» av foreldrene dine.
• Å stå alene i vonde opplevelser.
• Få merkelapper av andre, som «skjør», «svak», eller «slitsom».
• Kritikk, det å ikke føle seg inkludert, eller oppleve utestenging.
• Det var stort konfliktnivå hjemme, og du måtte mekle mellom foreldrene dine og oppføre deg som den voksne.
• For stor eller intens belastning over tid.
• …

Ulike former for traumer – både de med liten «t» og de med stor «T» kan påvirke deg ved at du utvikler en negativ oppfatning om deg selv, andre og verden rundt deg. Dette fungerer som et filter som du observerer og tolker verden rundt deg gjennom.

Du kan føle deg utrygg, oppleve at andre mennesker ikke er til å stole på, eller skape en grunnleggende mistillit til andre.  Det kan gjøre at du lettere blir på vakt mot omverdenen, at du leter etter tegn på at andre er sinte, at de kan avvise deg, eller du kan ha lett for å bli over-opptatt av at andre har det bra på bekostning av deg selv. Eller kanskje du har lett for å isolere deg eller har vansker med å avslutte et forhold som ikke er bra for deg.

Traumer skaper også negative grunnleggende tanker om deg selv, f.eks at du er verdiløs, ikke god nok, at det er noe galt med deg, eller at du er svak eller skjør –  noe som i stor grad kan påvirke selvfølelsen din negativt og skape mye indre stress.

Det som er viktig å huske er at også traumer som ikke er livstruende kan skape slike negative oppfatninger av deg selv og verden rundt deg.

Mange av disse traumene kan også repeteres over tid, og blir til mange små steiner i et stort glass som forsterker de tankene du har om deg selv, og verden rundt deg.

“Jeg er ikke god nok..”

“Jeg er ikke trygg..”

“Jeg får det ikke til…”

“Jeg er skjør…”

“Andre mennesker er ikke til å stole på…”

Dette er ikke noe du alltid bevisst går rundt å tenker, men slike grunnleggende overbevisninger kan påvirke deg i hverdagen uten at du er klar over det, nettopp fordi de påvirker hvordan du tolker omgivelsene rundt og gjennom ulike mestringsstrategier du møter verden med.

Når dyr står i farlige situasjoner mobiliserer de kamp/flykt responsen, for deretter å “riste” faren av seg når den er over. En sebra som har unnsluppet en løves skarpe tann vil riste på kroppen og på denne måten få nervesystemet tilbake til sin vanlige hviletilstand.

Slik er vi mennesker egentlig også skapt. Vi mobiliserer for å jakte, passe på barna eller kjemper mot fremmede krigere – og aktiverer dermed nervesystemet. Etterpå møtes vi ved leirbålet og slapper av – og gir slik slipp på fysiske spenninger og hjelper kroppen ned i normaltilstand igjen.

Vi har altså behov for fysisk å frigjøre og bearbeide det vi har gjennomgått. Får vi ikke det kan vi bli sittende fast i stress og utrygghet, og dette kan skape ulike følgetilstander som uro, angst, og påvirke selvfølelsen negativt.

Vi trenger å frigjøre energien i kroppen, og gjøre oss ferdige med traumene på en god måte.

Det gjør vi ved å fjerne stressfaktorer rundt oss, og skape større grad av stabilitet og trygghet. Deretter er trenger vi å bearbeide og få satt traumet inn i riktig forståelsesramme, og få hjelp til god følelsesregulering og hverdagsmestring.

Det er viktig å anerkjenne mindre hendelser som et traume, selv om det ikke er livstruende, ellers blir det vanskelig å akseptere og forstå egen situasjon og reaksjoner – og det kan skape mye skam og selvkritikk. Mange jeg snakker med har vansker med å anerkjenne ulike hendelser de har stått i nettopp fordi det ikke har vært livstruende hendelser.

Det må jeg tåle..

Jeg burde håndtert det bedre..

Det er nok jeg som er «skjør, svak, ikke god nok, feilvare..»

Jeg har ingen store traumer i bagasjen, så hvorfor har jeg det sånn?

Traumer med liten «t» kan skape barn som ikke får øvelse i å se at de er betydningsfulle, at deres meninger er viktige, og at de har følelser som fortjener å bli møtt. Og dette vil i sin tur kunne skape voksne som tenker negativt om seg selv og er ekstra var mot verden rundt dem.