Hvorfor dårlig samvittighet ikke funker

Usj, jeg burde hentet tidligere på skolen.

Det blir mer arbeid på partneren min hvis jeg reiser bort i helga.

Jeg får ikke nok alenetid med hver unge.

 Hvorfor har jeg ikke fått trent i dag?

Jeg burde blitt ferdig med alle arbeidsoppgavene, men det er jeg ikke.

Hvordan skal det gå med barna når vi går fra hverandre?

Strever du med mye dårlig samvittighet?

Kjenner du den ubehagelige følelsen titt og ofte uten at du får gjort så mye fra eller til?

Her gir jeg deg # 4 grunner til hvorfor den usunne dårlig samvittigheten ikke fungerer.

… Og hvorfor du kan slutte å fokusere på den med det samme.

Hvordan føler du deg når du kjenner på dårlig samvittighet?

Får du masse energi og pågangsmot?

Eller føler du deg tung og sliten?

Hvilke av disse får deg til å gjøre gode endringer, tror du?

Energi, kreativitet og pågangsmot, eller det motsatte?

La meg illustrere litt med et eksempel:

Du har nettopp gjennomgått skilsmisse med barnas far og den dårlige samvittigheten ligger konstant i bakhodet.

Hvordan skal det gå med barna mine?

Hvordan takler de det?

Jeg er en dårlig mor..

Burde jeg gjort noe annerledes?

Ventet litt til?

Osv..

Hva skjer når du bruker mye tid på slike tanker?

Jo du blir sliten.

Trist.

Og mange opplever å bli mer irritert på barna.

Det motsatte av det de egentlig vil.

Når hodet er fylt med negative tanker kan det være vanskelig å gjøre det som er best i situasjonen, for en selv og de rundt.

I stedet blir du paralysert. Ute av stand til å gjøre de gode grepene.

Hvor mye mer energi kunne du ikke overført til gjøre-noe-morsomt-med-barna-budsjettet hvis du ikke hadde brukt så mye tid på å fokusere på den dårlige samvittigheten?

Dårlig samvittighet suger energi.

For når du likevel har bestemt deg for å dra på den hytteturen fordi du virkelig trenger alenetid, vil alle de negative tankene ødelegge litt, ikke sant?

Du får ikke fokusert på å nyte noe du faktisk har avgjort at du skal.

Du bruker tid på noe, men får ikke like god avkasting som du kunne fått.

Og det er jo fullstendig bortkastet?

Når du velger noe, gjør det helhjertet.

Når du er kritisk til deg selv stresser du kroppen og hjernen.

Hjernen din er dårlig på å skille ytre og indre trusler.

Kritikk som kommer fra andre, fra kritikk som kommer fra deg selv.

Derfor vil din egen kritiske røst føre til at du blir mye anspent, sliten og urolig.

Jeg kjøpte et kompass på en billigkjede for noen år tilbake.

Kompassnålen var unøyaktig, og fikk meg ofte ute av kurs.

Etter noen frustrerende orienteringsturer kjøpte jeg en ny.

Og for en forskjell!

For mange fungerer dårlig samvittighet som et slikt dårlig kompass.

Samvittigheten er jo der for at vi skal reparere brudd i relasjon til andre.

For at vi skal kjenne når vi har oppført oss dårlig slik at vi kan rydde opp.

Men det å hente 15 minutter senere enn du egentlig kan i barnehagen, si nei til å være foreldrekontakt, eller å rett og slett prioritere en helg uten barna, er det å oppføre seg dårlig?

Nei, jeg tenker ikke det.

Jeg tenker heller ikke at det er dårlig oppførsel å gå hvert til sitt etter år med prøving og dårlig stemning på hjemmefronten.

Eller å prioritere trening noen ettermiddager i uka.

Ofte handler det om å erkjenne at den dårlige samvittigheten ikke handler om at du gjør noe feil, men at det er kompasset ditt som ikke fungerer optimalt.

Så hvordan kan du avgjøre om den dårlige samvittigheten er berettiget eller ikke?

Det er et spørsmål du kan spørre deg selv som gjør det lettere å avgjøre:

Hva ville jeg sagt dersom dette gjaldt ei god venninne?

Hva ville jeg råde henne til?

Ofte ser vi det hele mye mer objektivt når det gjelder andre enn oss selv.

Vi er generelt mye rausere, og har et mer balansert syn på andre enn oss selv.

Hvis du tenker at dette verken er egoisme eller dårlig oppførsel dersom det hadde omhandlet en venninne, så er det nok ikke det.

Hvis du tenker annerledes overfor deg selv så er det nok kompasset ditt som er ute av kurs.

Da må du reparere det.

Det gjør du ved å anerkjenne følelsen av dårlig samvittighet når du får den, men ikke handle på den.

Gang på gang.

Og jobbe med den selvkritiske røsten.

Spør deg selv: Ok, nå har jeg dårlig samvittighet igjen, hva ville jeg tenkt om dette gjaldt Trine, Eva eller Gunn?

Så behandler du deg selv på samme måte.

Psst: Lyst til å lese mer om hvordan du får bukt på usunn dårlig samvittighet?

Her finner du et blogginnlegg som viser deg hvordan.