Våre 4 responser til stress og fare - og hvordan de ser ut i 2024

Den gangen stressystemet vårt ble laget skulle det aktiveres når det oppsto fysiske farer rundt oss.

Det kunne være fremmede krigere, ville dyr, eller vi sto i fare for å bli utstøtt fra den livsviktige “flokken vår”. Da trengte vi at kroppen reagerte lynraskt for å mobilisere krefter som fikk oss til å kjempe, flykte, tilpasse oss andre eller “spille død”.

Disse fire stressresponsene er de samme i dag, selv om rammene rundt oss ser noe annerledes ut i 2024.

Det er ikke lenger en ulveflokk eller farlige krigere vi er redd for, men redselen for å holde en tale, en fullpakket timeplan, eller tanken om at vi ikke strekker til som foreldre.

Og i møte med slike, og tilsvarende stressorer reagerer vi som vi alltid har gjort – med fight, flight, fawn eller freeze.

I møte med ytre og indre kilder til stress forsøker kroppen å svare på en best mulig måte for å sikre at du håndterer det du står overfor. Det gjør den gjennom å aktivere det autonome nervesystemet.

Forenklet kan vi si at vårt autonome nervesystem kan deles i to underavdelinger:

– Det sympatiske nervesystemet – kjent som stressresponsen, eller «gassen» din.
– Det parasympatiske nervesystemet – kjent som avslapningsresponsen, eller
«bremsen» din.

Kroppen har ulike stressmekanismer som den kan slå på når vi er utsatt for fare, eller vi står overfor situasjoner hvor vi trenger å mobilisere i ulik grad.

• Fight
• Flight
• Freeze
• Fawn

Kjemp/flykt-responsen

Kjem/ flykt-responsen blir aktivert når hjernen din oppfatter noe som farlig. Det sympatiske nervesystemet ditt aktiveres, og gjør deg klar til å komme deg unna/flykte eller kjempe mot den antatte trusselen. Pulsen øker, blodet strømmer ekstra til store muskelgrupper, du blir mer årvåken, og pusten blir kortere og mer overfladisk. Dette er kroppens “førstevalg” i møte med truende situasjoner.

Hadde du stått alene i skogen og blitt overrasket av en flokk sultne ulver ville førstevalget ditt vært å forsøke å komme deg unna (flight). Kanskje har du løpt, kanskje har du forsøkt å komme deg opp i nærmeste tre, eller ropt på hjelp.

Hvis dette forsøket ikke hadde nådd frem ville du sannsynligvis fysisk begynt å kjempet for livet ditt. Kanskje hadde du funnet en stokk og slått vilt rundt deg, eller sparket eller beskyttet hodet ditt med hendene.

Freez-responsen

Dersom du ikke klarer å komme deg unna trusselen, eller du opplever at det ikke hjelper å kjempe, vil du kunne oppleve en underaktivering av nervesystemet, en såkalt frys-respons. Pulsen går ned, sansene svekkes midlertidig og du kjenner på mindre smerte. Freeze-tilstanden kan sammenlignes med å «spille død». Du håper å være «usynlig», slik at en faresituasjon du befinner deg i, skal gå over. Eller denne underaktiveringen hjelper deg til å kjenne mindre smerte hvis du likevel ikke kommer deg unna.

Fawn-responsen

En fjerde, mindre kjent reaksjon i møte med farer og stress er fawn-responsen. Denne innebærer at du blir overdrevent opptatt av å please andre, og kan leve for å forutsi og passe på andres behov.

Dette er et forsøk på å dempe trusselen, unngå konflikter og holde deg trygg. Du «senser» på stemninger, er på vakt rundt deg, og tilpasser deg og “trår på nåler” for å passe på at alle rundt deg er fornøyde.

Denne responsen kan bli godt utviklet dersom du er  f.eks er oppvokst med mye dårlig stemning, en forelder som var mye sint eller hadde uforutsigbare relasjoner rundt deg. Da kan du ha lært deg at det var lurt å tråkke varsom for å minske sannsynligheten for et nytt utbrudd. 

Vi har alle tilgang til disse fire responsene, men nervesystemet vårt har en tendens til å lage seg «favoritter» ut i fra hva du har erfart har fungert i fortiden. Hvis du har levd med en forelder som var mye uforutsigbar i sitt humør og erfarte at det som fungerte best var å tilpasse seg, kan du ha lett for å ta med deg dette mønsteret inn i nyere relasjoner også. 

Bremsen versus Nødbremsen

Når faren er over vil den parasympatiske delene av nervesystemet ditt slåes på – bremsesystemet i kroppen, for å sørge for at du henter deg inn igjen. Når det parasympatiske nervesystemet aktiveres, slår hjertet langsommere, pusten blir dypere og blodtrykket faller. I tillegg vil immunforsvaret styrkes og fordøyelsen øke. Disse funksjonene er viktige for helsen og essensielle for en balansert hverdag.

Det som kan være litt forvirrende er at stressresponsene Fawn og Freeze også setter i gang bremsesystemet i kroppen din, men i mye større grad – som en nødbrems som skrus på i full kraft.

Når vi opplever at “det er for mye for oss” kan vi lett reagere med irritasjon og sinne. Vi kjenner at lunta blir kortere og kortere, og spenningen denne økte aktiveringen skaper i oss må ut på en eller annen måte.

Da har vi lettere for å reagere med en irritert kommentar, som å gå i en opphetet diskusjon med partneren vår (for nå må han/hun da virkelig forstå at de våte skifteklærne ikke bare kan bli liggende i den barnehageposen!)

Mange kan også oppleve at de får et ekstra stort kontrollbehov. Ting må ligge der de skal, andre må innrette seg, eller den samme mailen blir sjekket for skrivefeil for tredje gang. Det kan oppleves mindre krevende å forsøke å kontrollere, enn å ta eventuelle ting som de kommer.

Her oppleves du ofte som truende, irritabel, sint eller kontrollerende, og kan selv kjenne på en kraft, uro eller varme i kroppen. Du føler behov for å forsvare deg selv, og kan “bite av” andre. Når du er i fight kan det også være vanskelig å ta inn andres perspektiv.

Når du er i flight vil du flykte. Det kan være du fysisk ønsker å komme deg unna en situasjon, eller det er følelsene dine du flykter fra.

Er du i en krangel med kjæresten kan du smelle igjen døren og gå din vei. Eller du melder deg syk dagen hvor du skal holde foredrag på jobben.

Her kjenner du gjerne på uro og rastløshet, og mange forsøker å distrahere seg fra dette ubehaget ved å gjøre enda mer.

Kanskje vasker du kjøkkenet, vinduet, eller fordyper deg i alle jobbmailene som skulle vært gjort. Eller veien inn i candy-crush er kort.

Her har du liten kontakt med dine egne følelser og behov.

Fawn er en måte å skape kontakt og aksept med andre på. Rett og slett holde på tilhørigheten til flokken din. Når du er i fawn er du ofte villig til å ta på deg alt ansvar, også i situasjoner hvor andre egentlig burde gjort det.

Du legger bånd på din mening, dine behov og dine egne reaksjoner for å sikre at relasjonen din til den/de andre forblir intakt. Hvis du er redd for at du risikerer et brudd i samholdet til andre vil dette skape så stort ubehag i deg at du vil gjøre nesten hva som helst for å reparere.

Dette er noe helt annet enn å være fleksibel – her er du pleasende i en grad som undergraver deg selv, dine behov og din opplevelse av betydning i verden. Fokuset ditt er hele tiden passe på at alle andre har det bra – slik at du også indirekte kan ha det bra gjennom å føle deg trygg.

Fawn kan også innebærer at du er så redd for å ikke mestre eller ikke være god nok, at du gjennomfører alt du gjør med frykt som motivasjon, i stedet for en indre lyst til å få til noe.

Når du er i freeze kan du føle deg fullstendig overveldet og handlingslammet. Du fryser til, og har vansker med å tenke klart.

Det kan være at arbeidsbyrden er så stor at du kronisk utsetter å gjøre noe som helst, du aner rett og slett ikke hvor du skal begynne. Derfor gir du opp før du starter, og har liten tro på at du kan få det til likevel.

Eller du blir angrepet, men klarer ikke å stå opp for deg selv, forsvare din rett eller si din mening.

Du kan føle deg tom, tiltaksløs og uten motivasjon.

Du kan være redd for at det skal bli for mye til deg – og utsetter på nytt.

Mange glir også lydløst inn i mobilens verden og en endeløs scrolling, hvor de i stadig større grad skaper avstand til andre mennesker og egne behov.

Vi har alle et vindu eller en terskel for hvor mye stress, krav og negative tanker vi tåler før vi føler oss overveldet.

Størrelsen på dette vinduet varierer fra person til person. Det er avhengig av egen personlighet og hvilke erfaringer vi har med å stå i følelser gjennom oppvekst og i voksen alder, og hvor gode vi er til å gjenkjenne og regulere disse følelsene.

Toleransevinduet påvirkes også av ulike faktorer, som negative opplevelser, stress, lite søvn, dårlig selvfølelse og bekymringer.

I møte med høyt stress kan vi havne enten over eller under vinduet.

Over – vi går i fight eller flight.
Under – vi går i fawn eller freeze.