Tegn på lav selvfølelse

God selvfølelse handler om en følelse av å være like verdifull som andre, og fortjene å ta like stor plass.

Stole på egen evne til å mestre det som skulle komme, ta valg ut i fra egne verdier og ønsker, og sette gode grenser for seg selv.

Din selvfølelse påvirker i stor grad dine tanker om deg selv, og hvordan du tolker og samhandler med mennesker rundt deg.

En styrket selvfølelse legger et godt grunnlag for en god psykisk helse gjennom livet, og gjør at du står sterkere i møte med utfordringer og kriser.

Her gir jeg deg 7 tegn på at du trenger å styrke selvfølelsen din.

Et typisk tegn på lav selvfølelse er at følelsene dine svinger veldig ut i fra situasjonen rundt deg, og andre mennesker.

En kommentar, et blikk, eller en følelse kan få deg litt ut av balanse.

Det kan være en kommentar fra en kollega som får deg til å føle deg dum, eller naboens skitur gir deg dårlig samvittighet for at du ikke har tatt med ungene ut allerede.

Når du ikke står stødig nok i deg selv vil følelsene svinge og påvirkes i stor grad av ting som skjer rundt deg.

Det er også vanlig at lav selvfølelse går hand i hand med angst, uro og nedstemthet/depresjon.

Et annet typisk tegn på lav selvfølelse er de negative tankene som går på høygir.

Kanskje bekymrer du deg mye?

Over helsen din?

Hva andre tenker om deg?

Ting du er redd skal skje i framtiden?

Bekymring er en måte å forsøke å skape kontroll og forutsigbarhet på via tankene våre.

Hvis jeg bare tenker gjennom dette, vil jeg kanskje bli mer forberedt dersom det faktisk skulle skje..

En annen måte vi bruker tankene våre på er via selvkritisk grubling.

Det er også en måte vi forsøker å skape kontroll på ved å finne svar. 

Svar på hva andre tenkte om deg på det møtet på jobb, hvorfor du har det som du har det, eller om barnet ditt har de vanskene hun har på grunn av noe du har gjort eller ikke gjort.

Du «dissekerer» rett og slett fortiden for å forsøke å finne disse svarene.

En tredje måte å bruke tankene på som er typisk ved lav selvfølelse er sammenligning.

Også et forsøk på å skape kontroll.

Via sammenligning forsøker du å finne din status og plass i gruppen.

Dessverre har vi alle lett for å sammenligne vår innside med andres (tilsynelatende perfekte) utside, som er en utrolig urettferdig sammenligning.

Enten du bekymrer deg mye, grubler eller er veldig kritisk til deg selv, så vil du i de aller fleste tilfeller ikke oppnå mer kontroll ved å bruke tankene dine på denne måten. Det du i stedet opplever er mer frykt, mer uro, mer tristhet og mer skam.

Når du er mye i tankene dine på denne måten er du også lite tilstede mentalt i ditt eget liv, noe som er en viktig brikke for ekte glede, ekte relasjoner og større indre ro.

Det å leve autentisk er en av flere viktige punkter i arbeidet med selvfølelsen.

Det betyr egentlig å være den man er.

Tørre å ta av seg masken, og vise seg selv med alle fasetter. Både de gode, og de mindre gode sidene. Slik vi alle har.

Uttrykke det man mener, selv om andre rundt mener noe annet.

Tørre å gå den veien du tenker er rett, selv om andre er uenige.

Følge hjertet, leve i tråd med deg selv.

Rett og slett være mer gjennomsiktig – og i dette ligger også det å tørre og være sårbar.

Det å vise andre hvem vi virkelig er, i stedet for den vi tror andre forventer at vi skal være, det fungerer som balsam for selvfølelsen.

Dette vil føre til at du blir mer forutsigbar for andre, og ikke minst vil de menneskene som betyr noe for deg sannsynligvis like deg bedre. Dette vil i sin tur gi grobunn for ekte, dype relasjoner. Relasjoner hvor du opplever å bli tatt i mot for den du virkelig er.

Lettere sagt enn gjort, tenker du kanskje nå.

Ja, dette med å leve autentisk er kanskje det vanskeligste punktet i arbeidet med selvfølelsen. Nettopp fordi det handler om trygghet.

Og trygghet kommer foran alt.

Når vi er redde vil vi ha lett for å sette på oss en maske og la være å vise sårbarhet.

Vi kan være redd for at andre vil avvise oss, eller tenke negativt om oss.

Det å holde litt igjen, være litt på vakt, passe på å vise den mer perfekte siden av oss blir en mestringsstrategi vi har lært oss at det er lurt å ha.

Det beskytter oss.

Hvis vi har negative erfaringer i tidligere relasjoner (vi har opplevd å bli avvist, hånet, mobbet, følt oss tilsidesatt, opplevd betingelser for kjærlighet, osv), eller ikke har blitt møtt på våre grunnleggende relasjonsbehov, vil vi naturlig nok lage oss mestringsstrategier for å håndtere dette og holde oss inne med «flokken vår».

Vi blir mer på vakt mot andre, og tørr ikke ta sjansen på at andre godtar oss for den vi er.

Det betyr ikke at at vi må ha opplevd store traumer, eller alvorlig omsorgssvikt, også hverdagstraumer av ulike slag kan påvirke oss negativt. (Les mer her: Traumer med stor «T» og liten «T»)

Slike traumer har lett for å påvirke vårt syn på oss selv, og verden rundt oss. Og i forlengelse av dette; mestringsstrategier vi bruker for å føle oss trygge.

Det kan være:

.. å alltid være på vakt overfor andre.

… «sense» stemninger og andres humør.

.. please andre, eller passe på at alle andre har det bra.

.. isolere seg, eller trekke seg unna.

.. forsøke å være den vi tror andre vil at vi skal være.

.. gruble som en måte å skape kontroll via tankene våre.

Slike mestringsstrategier blir sittende i “ryggmargen” vår. Vi trenger ikke alltid være bevisst dem, det er noe vi bare gjør.

Det er rett og slett vanskelig å være autentisk, nettopp fordi vi har lært at det er lurt å ikke være det. At det ikke var ønskelig, eller rom for det i tidligere relasjoner.

Men når vi skjuler den vi er for omverdenen for å passe inn, ofrer vi også selvfølelsen.

Når vi er vant med å tilpasse oss andre, har vi heller ikke øvelse i å kjenne etter hva vi selv ønsker og trenger.

Hvem er jeg?

Hva er viktig for meg?

Hvem er jeg i relasjon til andre?

Du er lite tilstede i deg selv her og nå, noe som gjør det vanskelig å ta gode avgjørelser for deg selv.

Dette påvirker også de mer langsiktige målene dine, og den retningen du ønsker i livet.

I stedet følger du passivt med, og valgene dine blir gjerne tilfeldige og påvirket av andre menneskers ønsker og preferanser.

Det kan være du er med en partner du ikke har det så godt med, i en jobb du egentlig ikke trives i, eller med venner som tapper mer enn de gir.

Trygghet kommer foran alt.

Slik er det for oss alle.

Derfor vil frykt alltid ha “forkjørsrett” i hjernen din.

Når du føler deg utrygg vil du forsøke å føle deg trygg igjen.

Det kan være..

Frykt for hva andre vil tenke om deg.

Frykt for å mislykkes.

Frykt for å bli avvist.

Frykt for å ikke være god nok.

Frykt for å dumme seg ut.

Det gjør at mange slukker egne drømmer helt i startfasen.

Jeg får det ikke til likevel.

Dette skaper selvoppfyllende profetier – det vil si at våre tanker om situasjonen og oss selv får oss til å handle på måter som bekrefter dette synet.
For når du gir opp, så vil du selvfølgelig ikke lykkes – ikke sant?

Den amerikanske psykologen Susan Jeffereys sier at “på bunnen av all frykt, ligger frykten for ikke å ikke skulle mestre de situasjonene du vil møte”. Det vil si at det vi egentlig er redd for, er at vi ikke skal kunne håndtere det livet sender vår vei. Når vi ikke tør å stole på dette, og oss selv, er det ikke rart vi ønsker å beskytte oss selv.

Når vi ikke er trygge på oss selv er det lett for å definere egen verdi ut i fra våre prestasjoner, og på denne måten forsøke å skape kontroll over omgivelsene rundt oss.

Så lenge jeg er tynn nok, pen nok, gjør alt riktig, så er jeg trygg..

Da skaper du kanskje skyhøye krav til deg selv om å stille opp på alle foreldremøtene, få beste karakterer, og gjøre alt perfekt til enhver tid – nettopp fordi din verdi avhenger av det.

En slik form for prestasjonsbasert egenvurdering har lett for å komme til uttrykk når selvfølelsen er lav. Og dette skaper mye indre stress

Et viktig skritt i enhver endringsprosess er å jobbe med selvaksept.

Det å akseptere seg selv, og situasjonene vi står i, skaper et varmt og godt utgangspunkt for all endring.

Rett og slett det å være en trygg voksen for seg selv.

Selvaksept handler om å vise seg selv samme vennlighet som man ville gitt til en god venn.

Det handler om å tørre å være tilstede i det som skjer både utenfor deg selv og på innsiden (tankene dine og følelsene dine) – på en vennlig måte.

Når vi strever med lav selvfølelse er ofte selvaksepten lav.

Vi har lett for å kritisere oss selv, sammenligne oss, og stritte i mot situasjonene vi står i. Tenke at vi burde vært et annet sted, og at det er vår skyld at vi ikke er det. Vi har rett og slett harde rammer rundt oss selv.