Trioen som får deg til å gå ned med stress

​​Vi lever i en verden hvor vi er konstant påkoblet noe eller noen.

Et samfunn som går hurtigere og hurtigere, og hvor stadig flere opplever usunt stress, utbrenthet og utmattelse.

Her er tre faktorer ved dagens samfunn som jeg tenker bidrar i særskilt grad til dette:

Mange av oss kjenner effektiviteten inn i hver celle i kroppen. Vi skal gjøre stadig mer på kortere tid. Vi multitasker og skynder oss fra det ene til det andre.

Det er fokus på effektivitet og innsparinger på mange arbeidsplasser, noe som kan gå på bekostning av trivsel og opplevelsen av samhørighet. Tid til ettertenksomhet går også bort, og mange kan føle at de ikke får gjort jobben sin tilstrekkelig ut i fra sine egne verdier. Dette kan skape mye verdibasert og emosjonelt stress.

En annen viktig kilde til stress er ansvar. Ansvar kan innebære mye forskjellig, men spesielt krevende er ansvaret som dagens foreldre bærer på sine skuldre.

Foreldrerollen har endret seg mye de siste årene. Vi vet mer om barn og deres utvikling, noe som skaper større forventninger og krav til foreldrene. Grovt sett kan vi si at vi har gått fra et samfunn hvor barna skal tilpasse seg de voksne, til at de voksne skal tilpasse seg barna. Selv om denne utviklingen har vært positiv ikke minst for barns rettssikkerhet og oppvekstsvilkår, er det liten tvil om at den legger beslag på en knapp ressurs: tid. Dette skaper stadig større behov for å tilrettelegging og effektivisering av hverdagen.

Dette ansvaret kan innebære:

Det praktiske ansvaret for å koordinere og holde styr på alt som handler om barnas hverdag. Det er nye klær, meldinger fra barnehage og skole, fritidsaktiviteter og innkjøp av bursdagsgaver. Dette krever mye av hjernen din.

Emosjonelt ansvar handler om å se barna og tenke gjennom hvorfor de har det som de har det. Her og nå, og på sikt. Den emosjonelle ansvaret involverer også det å ha oversikt over kretsen rundt barna og hvordan disse menneskene påvirker dem: lærere, barnehageansatte, venner etc.

Sosialt ansvar innebærer å holde kontakt med arenaer rundt barna, som barnehage, skole, helsestasjon og venners foreldre. Også koordinering med andre foreldre, og det å skulle videreføre tradisjoner ligger innenfor det sosiale ansvaret.

Ekstraordinært ansvar handler om ansvaret du kan kjenne på dersom barnet ditt av ulike grunner strever, eller trenger ekstra mye tilrettelegging. Når hverdagen ikke bare glir av seg selv. Mange foreldre med barn som har kroniske sykdommer, lærevansker, eller strever psykisk, kan oppleve at de fungerer som en koordinator mellom ulike hjelpeinstanser.

Dagens teknologiske verden gjør det lett å tette hvert ledige øyeblikk med mer stimuli fra mobiltelefoner, ipad eller en serie. Små og store pauser hvor hjernen kunne fått hvile byttes ut med mer stimuli som hjernen må forholde seg til.

Det er blitt vanlig å «slappe av» med mobilen i handen, eller foran tv`n. Mange bruker også skjermen som en distraksjon fra hverdagens stress eller indre kilder til stress. Men selv om kroppen slapper av, så gjør ikke hjernen det. Denne måten å slappe av på kan skape en avstand til oss selv siden den tar fra oss stillheten som lettere får oss til å reflektere over hvordan vi egentlig har det. Det kan også bidra til å skape en avstand til andre mennesker. Les mer her: Mental hvile krever selvdisiplin. 

Personlig sluttet jeg helt å lese bøker da barna var små. Det føltes mye mindre krevende å sette på en serie i stedet for å konsentrere meg om en bok etter at barna  var lagt for kvelden.

For mye stimuli fra skjermer kan også gjøre det vanskeligere å sovne når kvelden komme. God, og nok søvn er viktig for både vår fysiske og mentale helse. Under søvn vaskes hjernen for avfallsstoffer, og fungerer litt som en batterilader.

Studier viser også at det å bruke nærsynet vårt (som vi bruker når vi ser på skjermer) på bekostning av langdistanse-synet vårt (som vi bruker når vi er i naturen, skuer ut av vinduet etc) setter i gang den sympatiske delene av nerveysstemet som gjør oss mer stresset. Og stress vil i sin tur kunne påvirke søvnen vår.

Indre stress er en enorm kilde til hverdagstresset som hoper seg opp.

Det kan være en lav selvfølelse som gjør at du føler deg mye utrygg og kanskje holder andre mennesker litt på avstand. Eller du bekymrer deg mye, sammenligner deg med andre, eller står fast i vanskelige valg eller en livssituasjon du vil bort i fra. Også dårlig samvittighet, ensomhet, eller en sterk indre kritiker vil være viktige kilder til indre stress.

Det som skjer på insiden teller – og vil for mange utgjøre en stor del av dagens «stress-regnskap.»

Stress-systemet vårt er konstruert for kortvarige og akutte påkjenninger. Det er mindre tilpasset de langvarige psykososiale stresskildene mange plages av i vår moderne tid, som kontinuerlige tidsfrister, tanker om hvordan det skal gå med barna, eller det å få konstant stimuli gjennom små skjermer.

Når vi bestandig føler at vi er på etterskudd med gjøremål, eller ikke opplever å ha kontroll over egen livssituasjon, vil stresset over tid bli kronisk.

Ofte er det de milde stresskildene vi står i over lengre tid, som påvirker oss mest negativt. Det er bedre for helsen å være veldig stressa i kortere perioder, for så å hente seg inn igjen, enn å være småstressa mesteparten av døgnet.

Dette fører til at vi aldri får hentet oss skikkelig inn.