# 11 tips for å booste selvfølelsen

Synes du det er vanskelig å «hvile» i deg selv, og blir lett utrygg, bekymret og selvkritisk?

Har du vanskelig for å ta valg eller vite hva som er best for deg?

Tilpasser du deg andre i stor grad, og glemmer helt bort dine egne behov og ønsker?

Vet du, selvfølelsen er selve grunnmuren din.

Fundamentet.

Er den ustø, vil det lett påvirke din psykiske trivsel på flere områder av livet ditt.

Men du, det er mulig å øve opp en sunnere selvfølelse og et mer balansert syn på deg selv.

Selvfølelse innebærer å ha kontakt med sine egne følelser og behov, og klare å uttrykke dem overfor omgivelsene sine.

Det ligger i ordet: selv-følelse.

En følelse av oss selv.

Hvem vi er.

Hva vi trenger

Hva vi liker.

En varig opplevelse av egen verd, uavhengig av prestasjon, utseende, økonomi, etc.

God selvfølelse kan fungere som et kompass som hjelper oss å ta sunne valg i hverdagen.

For oss selv, og i relasjon med andre. Derfor handler selvfølelse også om hvordan vi opplever oss selv i relasjon til andre.

Selvfølelse skiller seg fra selvtillit, som i større grad er situasjonsavhengig, og knyttet til mestring.

Du kan f.eks ha god selvtillit innen fotball, akdademisk karriere, eller matlaging, men samtidig tro at du ikke er verdt noe.

Her er noen typiske tegn på lav selvfølelse:

• Du bruker andres meninger og behov som kompass i stedet for dine egne. Du blir som en kameleon som skifter farge etter omgivelsene. Du tilpasser deg. Sensurerer deg selv slik at du passer inn.
• Handlingene dine styres av frykt. Frykt for hva andre mener, frykt for avvisning, frykt for å mislykkes.
• De negative tankene går på høygir. Bekymring, grubling og selvkritiske tanker.
• Du har vanskelig for å vite hva du selv ønsker og trenger i hverdagslige valg og situasjoner, og dine drømmer blir ofte uklare.
• Du sammenligner deg mye med andre, og konkluderer med at andre gjør ting mye bedre enn deg.
• Du har mye dårlig samvittighet i hverdagen.
• Du kan kjenne på skam, over den du er, eller ting du gjør.
• Du føler deg ensom eller avskåret fra andre, selv om du har mennesker rundt deg.
• Du er veldig sensitiv til tegn på avvisning eller tegn på at andre synes du er udugelig.
• Du er mye bekymret, eller føler deg trist, nedstemt eller deprimert.

Selvkritikk er «hovedsynderen» i lav selvfølelse.

Du vet, den kritiske røsten som forteller deg at du ikke duger.

At du er kjedelig.

Stygg.

Dum

Verdiløs

At andre får til alt så mye bedre enn deg selv.

At du burde skamme deg, gjøre deg mest mulig usynlig.

(Psst: les gjerne mitt tidligere blogginnlegg om selvkritikk her, eller se en liten video om hvordan selvkritikk høres ut her.)

Selvkritikk kan sammenlignes med en støyete radiokanal som står på i bakgrunnen hele tiden.

Du trenger ikke nødvendigvis legge merke til den til en hver tid, men den er der.

Lager støy.

Forteller deg at du ikke duger.

Jeg vil tro du ønsker å finne av-knappen, eller sette på en lystigere kanal?

Ditt følelseskompass vil si signaler i deg som forteller hva som er bra for deg i ulike situasjoner.

Ditt indre kompass som navigerer deg gjennom hverdagslige valg og situasjoner, i stedet for å overtilpasse deg andre.

For å øke selvfølelsen er det lurt å få et større grep om hva DU trenger og ønsker.

Start med de små skrittene.

I de enkle hverdagslige situasjonene som f.eks hva du vil ha til middag, eller hvilken kafe du ønsker å gå på.

Tren deg på å kjenne etter:

• hva trenger jeg?
• hva ønsker jeg?
• hva føles best for meg?

Det kan være vanskelig i starten, men ikke gi opp. Dette er en evne som kan trenes opp, og da vil du på sikt få et bedre grep om hvem du er, og hva du selv trenger.

Altså økt selv-følelse.

Når du har trent deg på å lytte til ditt følelseskompass skal du ta et skritt videre; øve på å formidle dine ønsker og behov til andre.

• Formidle hva DU vil ha til middag.
• Formidle hvilken kafe DU ønsker å gå på.
• Si nei dersom noe ikke passer, og gjerne fortell hvorfor.
• Tørr å stol på at dine behov er like viktig som alle andres.

Rett og slett øve deg på å være autentisk (ekte) mot deg selv og dine egne behov.

Da vil du også bli mer forutsigbar for andre.

De vet hvem du er, hva du står for, og hvor de har deg i større grad.

Ikke sant?

Her er det også viktig å ta de små skrittene.

Start i relasjoner hvor du føler deg trygg, og bygg på.

Kanskje har du opplevd mye vanskelig i livet, kanskje har det vært gjort urett mot deg.

Da kan det føles vanskelig, og kanskje litt urettferdig å skulle ta tak i eget liv.

Samtidig er det jo sånn at det å gjøre seg selv til et offer bare gjør at du stagnerer. Da gir du kontrollen og makten over ditt liv til noen andre, i stedet for å ta den selv.

Du kan ikke råde over alt som har skjedd, og alt som kanskje vil skje, men du har kontroll over i hvilken grad du lar din historie påvirke deg her og nå.

Så enkelt, og så vanskelig.

Og kanskje litt provoserende også, når jeg legger det fram sånn?

Jeg har stor tro på å forsone seg med, og akseptere ting som har vært.

Og jobbe med å gi slipp.

Det betyr ikke nødvendigvis at du skal glemme det, men at du ikke lar det påvirke hverdagen din i like stor grad.

Siden selvkritikken er «hovedsynderen» i lav selvfølelse, er det viktig å jobbe med å gi slipp på den.

Hvordan gjør du det?

Første skritt er å bli kjent med den.

Legge merke til den, i stedet for at den bare durer i bakgrunnen.

Hvilke situasjoner kommer den i/ hva trigger den?
Hvilke tema?
Hvordan høres den ut?

Deretter kan du jobbe med å skape et mer balansert syn på deg selv.

Stopp opp, og spør deg selv:

Hva ville jeg sagt til en god venninne i tilsvarende situasjon?

Øv deg på å si det samme til deg selv, enten høyt, eller inni deg.

Minn deg selv på at det er menneskelig å streve i blant.

Sammenligning er som giftig for selvfølelsen.

For det vil alltid være noen som gjør ting bedre enn deg, ikke sant?

Da er det lett å glemme at det også alltid være noen som gjør det dårligere.

Forsøk å aksepter at vi alle har våre unike personligheter.

Styrker og svakheter.

Når sammenligningstanker kommer, legg merke til dem, men velg å ikke følg dem.

Kutt tanken.

«Denne tanken trenger jeg ikke bruke tid på nå.»

Så skifter du fokuset tilbake til det du holdt på med før tanken kom.

Hold fokuset på DINE mål, DIN prosess.

Det er det eneste du har kontroll på.

Ofte har vi noen grunnleggende tanker om oss selv som vi tar med oss inn i relasjon med andre.

Det kan være tanker som:

Jeg er kjedelig.

Andre vil avvise meg hvis de ser hvem jeg virkelig er.

Jeg er dum.

Stygg.

Underlegen.

Da er det vanlig å ha «følehornene» ute for tegn på at andre synes det samme.

Hvis du er redd for at andre synes du er kjedelig kan du kanskje:

• Snakke fort og lite slik at andre ikke skal kjede seg av det du sier.
• La være å si noe.
• Holde deg i bakgrunnen i sosiale situasjoner.
• Unngå å dra.
• Unnskylde deg.

Men du, hva tror du kan skje når du gjør disse tingene?

Jo, du risikerer at andre synes du er kjedelig.

Ikke fordi du ER kjedelig, men fordi du gjemmer deg bort og gjør deg selv kjedelig.

Når du du aldri gir av deg selv så har du rett og slett en større risiko for at folk synes du er kjedelig.

Henger du deg opp i hvor mange venner du har sammenlignet med andre?

Vet du, kvalitet er langt viktigere enn kvantitet.

Det er bedre med én god venn, enn hundre overfladiske venner som du ikke klarer å være deg selv med.

Bruk tid, og plei de relasjonene som betyr noe for deg.

Øv deg på å være sårbar, og vise hele deg overfor disse.

Har du noen gang spurt deg selv hvorfor ting må være perfekt?

Er det for at andre skal like deg?

Synes bra om deg?

At ingen skal kunne «ta deg på noe»?

Vet du, perfeksjonisme skaper ofte det motsatte av det du ønsker.

Når du kun viser dine beste sider er det jo for å hindre at andre ikke skal like deg, for den største redselen er jo å bli avvist, ikke sant?

Hva skjer så?

Jo, andre reagerer på masken din, ikke på deg.

Du får aldri erfare at andre kan elske den du er på «innsiden».

Den uperfekte deg, med både styrker og svakheter.

Hele deg.

Fordi du aldri tar sjansen.

Perfeksjonisme blir som en mur mellom deg og andre, og denne muren forsterker ensomhetsfølelsen.

Les mer om perfeksjonisme her.

Er du mer opptatt av at andre rundt skal ha det bra, enn at du selv har det bra?

Da kan jeg minne deg på at du må starte med deg selv.

Ved å prioritere deg selv signaliserer du overfor deg selv at du er god nok som du er.

At du er verdt å prioritere, på lik linje med alle andre.

Og DET er boost til selvfølelsen.

Du finner et blogginnlegg om selvomsorg her.

Det er ofte lett å forvente at livet skal gå glatt og at alle utfordringer handler om at du ikke duger.

Da er det lurt å minne seg på at motgang er en del av livet.

For oss alle.

Og livet, det handler ikke om å unngå ubehaget, men å lære seg å stå i det.

Håndtere det.

Det å komme seg gjennom utfordringer og ubehag, det skaper mestringserfaringer.

Og det kan booste selvfølelsen nettopp fordi du ser at du kan håndtere det også.

Du blir tryggere på at du kan tåle og håndtere det livet gir deg selv om det innebærer frykt og ubehag.

For å øke ditt nivå av velvære og glede så er takknemlighet et virksomt verktøy.

Bli bevisst det du er takknemlig for hver dag.

Kjøp deg en fin bok og skriv ned minst 3 ting som du har vært takknemlig for hver kveld før du legger deg.

Det kan være at barna har kranglet mindre denne dagen, at solen skinte, eller du tross alt fant mer kaffe selv om du trodde du var tom.

Gjør det hver dag over en lengre periode og se hva som skjer.

Dette skifter fokuset ditt bort fra det du ikke er fornøyd med, eller det du ikke mestrer, til alt det du faktisk får til eller setter pris på.