Month: september 2020

Stiller du skyhøye krav til deg selv?

Kjenner du at det tærer på overskudd og hverdagsglede?

Er du redd for å gi litt slipp og senke kravene?

Les mer om hva som ligger bak perfeksjonisme, og få #5 tips til hvordan du kan kvitte deg med den usunne typen.

Perfeksjonisme handler om å være redd for å gjøre feil og for å vise hvem du egentlig er.

Du kompenserer for den indre følelsen av utilstrekkelighet ved å prestere enda bedre og framstå som vellykket på utsiden.

Perfeksjonisme er ofte drevet fram av en dyp redsel for ikke å bli godtatt som den du er.

Gjennom å skulle lykkes med alt skaper du deg en midlertidig trygghet.

Du forvalter rett og slett (egen) verdi via ytre faktorer og prestasjon.

Sett på denne måten så blir perfeksjonisme en måte å beskytte deg selv på, en mestringsstrategi.

En måte å håndtere usikkerhet på.

Bak perfeksjonismen ligger ofte negative tanker du har om deg selv.

Regler du lager for å være trygg.

Hvis jeg er perfekt og ikke viser sårbarhet, vil det gå bra.

Jeg må skjule mine negative sider, ellers blir jeg avvist.

Og når du i større og større grad styrer livet ditt ut i fra disse reglene vil du trå bort fra viktige deler av deg selv til fordel for en mer polert fasade.

Hva er hovedproblemet med perfeksjonisme?

Det er spesielt perfeksjonistiske bekymringer som er problemet.

Dette skjer ved at du hele tiden er i tvil om det du gjør er bra nok, bekymrer deg for å gjøre feil, eller du er redd for å ikke nå opp til dine egne høye standarder.

Mange som har stor grad av slike bekymringer går rundt og er redd for at andre skal avsløre dem (les mer om dette her: Redd for å bli avslørt?).

En feil eller en oppgave som ikke blir gjort bra nok kan bety at de andre ser den du virkelig er.

En fiasko, en som ikke mestrer hverdagen, en person som ikke duger.

Når du har på seg perfeksjonisme-brillene vil du derfor kunne se på alle feil (små og store) som en katastrofe.

Dette handler igjen om at du tror at du er verdt det du utretter.

Fallet for å ikke imøtekomme egne krav blir stor, når din verdi er avhengig av det.

Mestringsstrategier for å håndtere usikkerhet kan noen ganger være annerledes for kvinner og menn.

Altså bruken av perfeksjonisme.

Kvinner skal gjerne strekke over alt på en gang.

De må passe på utseende, være en perfekt mor, ha et pent hjem, melde seg frivillig til fritidsaktiviteter samtidig som de jobber, gjerne fult.

Hvis noen deler brister er det et tegn på at de ikke er god nok.

Menn er i større grad opptatt av å vise «styrke».

Ikke den fysiske styrken, men det å ikke vise for mye sårbarhet.

De må ha kontroll på egne følelser, ikke vise seg svak, i tillegg til å ha høy status på jobb og en god lønn.

Sårbarhet forveksles med svakhet.

Mange blir utslitte av å prestere.

Av å alltid måtte være på topp, alltid være på vakt for hva andre tenker.

Aldri kunne hvile i seg selv i visshet om at de er bra nok.

Mange opplever også at relasjonene til mennesker rundt blir mer overfladiske, nettopp fordi de selv bare viser den overfladiske og polerte utgaven av seg selv.

Dette vil i sin tur kunne føre til ensomhet eller indre tomhet.

Ensomheten vedvarer på grunn av mestringsstrategiene du bruker for å beskytte deg selv.

Når du tviholder på perfeksjonismen og «holder på maska» vil du aldri gi andre mulighet til å vise at de liker deg for akkurat den du er, i stedet for den du vil framstå som.

Du får aldri erfart at andre kan like deg, akseptere deg og elske deg for den du faktisk er.

Du får aldri undersøkt om du kan bli likt og inkludert også om du er deg selv.

Det å vise sårbarhet, det å tørre å vise hele deg uten å måtte være psykt perfekt, det skaper ekte relasjoner i stedet for de overfladiske.

Vi kan si at perfeksjonisme blir som en mur mellom deg og de andre.

Det skaper avstand.

Det hindrer de nære og fortrolige møtende.

Der vi møtes «som vi er», ikke som vi «ønsker å framstå».

Men er det ikke bra å strebe etter perfeksjon?

Gjør det oss ikke motivert, energiske og gir gode resultater?

Perfeksjonisme, som i streben etter å gjøre ting fullkomment, er i seg selv ikke negativt.

Det kan være en positiv drivkraft.

Gi energi og glede.

Som når du utvikler et kurs, syr en kjole, eller legger stein i gårdsplassen.

Da vil du gjerne at det skal bli bra.

Det gir deg en god følelse å ha gjort det best mulig.

Slik form for perfeksjonisme trenger ikke være negativt.

Vi trenger mennesker som er opptatt av detaljer, som vil strekke seg for å gjøre ting bra.

Så, når blir perfeksjonisme noe negativt?

Problemet starter når du ikke lenger tillater deg selv å gjøre feil, eller når redselen for å ikke prestere perfekt tar overhånd.

Da kan perfeksjonismen skape vansker som stress, angst og depresjon.

Høye krav som ikke innfris, skaper mye negativ tankevirksomhet og uro.

Hvorvidt perfeksjonisme er sunt, eller usunt kommer altså an på hvilken rolle den får spille i livet ditt.

Hvis du ikke blander prestasjon og egenverdi, er det ikke noe problem.

Hvis du ikke bruker perfeksjonismen som et middel for å være god nok.

Som et ledd i ditt selvbilde.

Hvis du derimot tenker at du må gjøre ting perfekt for å bli likt.

Ja, da er ikke perfeksjonisme lenger sunt.

Da gir det stress, og hindrer deg i være deg selv.

Her er noen tips på veien for deg som synes perfeksjonismen tar for stor plass:

Hvorfor er det viktig for meg å gjøre ting perfekt?

Linker jeg prestasjon til min verdi?

Hva er jeg egentlig redd for?

Er jeg noen ganger fornøyd med ting jeg utretter, eller flytter jeg bare målene mine høyere?

Hva sier du til deg selv?

Hvilke leveregler har du?

Er det sant at andre vil tenke dårligere om deg hvis du ikke hele tiden gir perfekt resultat?

Hvilke bevis har du for at dette er sant? Hvilke motbevis?

Har du erfaring med at andre ikke har respondert negativt når du senket kravene litt?

Hva ville du sagt til en venn i samme situasjon?

Sannsynligvis vil mange (les; de fleste) av forestillingene du har være irrasjonelle.

Du overdriver rett og slett konsekvensene av å ikke lykkes 100%.

Aksepter at du ikke kan rekke over alt slik du ønsker.

Du må prioritere.

Ved å prioritere blir du også tydligere for deg selv.

Tenk gjennom:

Hva er viktig for meg å prioritere nå?

Hva er mindre viktig?

Hva gjør jeg av frykt, og hva gjør jeg fordi jeg har lyst?

Den positive perfeksjonismen springer ut av kreativitet og overskudd.

Du blir glad og får energi av å gjøre det du kan og liker, og vil gjøre det så bra som mulig.

Den negative perfeksjonismen springer ut fra frykt.

Frykt for å ikke strekke til, frykt for å ikke være god nok.

Frykt for hva andre vil tenke og tro.

For å illustrere dette: Se for deg at du skal lage muffins til din datters bursdagsselskap.

Bruker du halve dagen på å lage perfekt dekorerte muffins fordi du liker å holde på med det, eller ut av frykt for å ikke være god nok?

Hvis du gjør det ut av frykt vil det tappe deg for energi, mens hvis du gjør det fordi det gir deg noe, vil du oppleve at det gir deg energi.

Det ene er sunn perfeksjonisme, det andre er den usunne typen.

(Psst: ta gjerne en titt på dine egne verdier, de forteller deg hva som er viktigst for deg å prioritere. Du finner mer om dette her: Lever du i tråd med dine egne verdier?)

Eksperimenter med å senke kravene dine i noen situasjoner, og se hva som skjer.

La ungenes sko flyte i entreen, lag ferdigsuppe, eller les over mailen du sender fra deg kun en gang.

Sett grenser, og si nei. Sannsynligvis vil ikke andre reagere negativt på det slik du frykter.

Øv deg på å ta plass, vise deg selv på godt og vondt.

Start gjerne med mennesker som du stoler på først, og utvid etterhvert.

Den usunne perfeksjonismen avler ofte selvkritikk.

Og selvkritikkens motpol er selvmedfølelse.

Tren deg på å behandle deg selv som du behandler en god venn.

Tilgi deg selv dersom du mislykkes på en oppgave, eller det ikke går helt som du ønsker.

Begynn å bli bevisst hva du liker å gjøre, og hva som gjør deg godt i hverdagen, og tren deg på å gi deg selv det.

Aldri glem at du er den viktigste relasjonen i ditt liv.

Derfor må du pleie denne relasjonen.

Dette innebærer å kjenne igjen signaler på at «nå er det for mye», og ta gode pauser.

Tider hvor du kan “bare være”, gjøre ting som gir deg ro og glede.

Tider hvor du kan gi litt slipp og ta vare på deg selv.

(Mer om den skadelige selvkritikken finner du her.)

I bunn og grunn handler det om å få et mer nyansert og fleksibelt syn på seg selv.

Føle at du også har en verdi selv om du ikke gjør ting perfekt.

Selv om du feiler. Ikke får til alt. Strever i blant.

Selv om du er et helt vanlig menneske som resten av oss.

Jakter du lykken?

Noe der framme som kan gi deg varig glede og ro?

Og er det i det hele tatt mulig å oppnå dette, over tid?

Les med, og lær hvorfor den evige søken etter lykke faktisk ikke er løsningen når lykke er målet.

Mennesket har i århundre søkt lykke.

Noe som kan gjøre oss glade, energiske og lykkelige, gjerne hele tiden.

Noe vi kan oppnå som vil gjøre oss permanent lykkelige.

Eller lykkeligere.

Når jeg går ned de 10 kiloene, da vil jeg bli lykkelig.

Når jeg blir ferdig med dette studiet, da vil alt bli bra.

Når jeg får råd til den nye bilen, da blir jeg tilfreds.

Når jeg tjener nok penger og kan kjøpe meg alt jeg vil, da..

Det er gjort mye forskning på dette med lykke.

Hva som gjør oss lykkelig, og hva som ikke gjør det.

Et eksempel er mennesker som har vunnet millioner i lotto.

Selve lykke-håpet for mange.

Men, blir lottomillionærer mer lykkelige?

Både ja og nei.

Lykkefølelsen øker i en stund.

Kanskje noen uker, kanskje noen måneder.

Men etter 6 måneder er nivået på samme plass som det var før kupongen traff full pott.

Ytre ting kan altså gi noen plaff av glede, men sjeldent permanent lykke.

Faktisk ser vi at dersom vi jakter på lykken utenfor oss selv, i ytre ting, så skaper dette mer misnøye.

Fordi vi aldri kommer fram.

Vi må stadig strekke oss for å kjenne på denne formen for lykke.

Stadig ha mer.

Så hva er løsningen?

Løsningen er å innse at lykke er en tilstand vi alle går ut og inn av, den kan aldri være konstant.

Det finnes ikke en endestasjon hvor vi mennesker kan være lykkelige hele tiden.

For livet skjer.

Ingen slipper unna negative følelser, eller perioder hvor ting er vanskelig.

Alle opplever vi motgang, sorg, sykdom eller belastninger av ulike slag.

Ved å konstant stritte i mot alt det vonde, eller søke lykke i de «ytre» tingene som utseende, materielle ting eller titler, vil du ta deg selv lengre bort i fra et lykkelig liv.

Så, hvis lykke ikke ligger i de ytre tingene, hvor skal vi da finne den?

Her gir jeg deg #5 konkrete ting du kan gjøre for å øke ditt lykkenivå (for ja, det kan øves opp):

Den amerikanske psykiateren Irvin Yalom beskrev lykken som et biprodukt av mening.

Prosessen mot noe.

Om denne «prosessen» er veien opp til fjellet, det å sy en ny kjole, eller et byggeprosjekt, er individuelt.

Felles er det faktum at det er prosessen som gir oss mening, ikke resultatet.

Og siden alle de ytre tingene som status, titler, dyre biler og utseende er et sluttresultat som attpåtil er forgjengelig, sider det seg selv at dette ikke gjør oss lykkelig over tid.

Suksessfulle forfattere som har skrevet ferdig sin «bokserie» kan kjenne på tomhet når siste boken blir utgitt.

Eller treningsutøvere som gir seg på topp.

Livet kan føles tomt og meningsløst tross heder og ære.

De har jo nådd endestasjonen, fullført, men kjenner at de blir mindre lykkelige.

Nettopp fordi de på en måte har mistet sitt prosjekt gjennom fullførelse.

Overført til deg, så kan det være lurt å kjenne etter hva som gir deg mening i hverdagen, og se på prosessen som fører dit som selve målet for lykke.

Ikke strebe etter å fullføre fort, men vær tilstede mens du holder på.

Begynn å bli bevisst hvem du er, og handle i tråd med dette.

Det gjør du ved å søke innover.

Skape kontakt med deg selv.

Kjenn deg selv.

Det blir som en bevisstgjøringsprosess hvor du blir bedre kjent med dine verdier, ønsker og behov.

Da er det også lettere å kjenne igjen hva som føles meningsfult for akkurat deg.

En fin bieffekt?

Økt bevisstgjøring på dette området gjør deg mindre sårbar for tre av vår tids største helseutfordringer: stress, angst og depresjon.

Ved å ha et større grep om hvem du er, og hva du vil, står du rett og slett stødigere i møte med kriser og livsutfordringer.

Når vi søker lykken i ytre ting og verdier, som utseende, materielle goder, eller høye titler blir det lett å føle på tomhet og mangel på mening.

Den dyre bilen, båten eller hytta vil aldri gi deg en følelse av mening på samme måte som det å handle i tråd med dine verdier vil.

Selv om vi har alt, så blir vi jo ikke lykkeligere.

Skal du kjenne på hverdagslykken, må du derfor søke innover.

Hva er viktig for meg?

Hva gjør meg glad?

Hva gir meg flyt?

Hva trenger jeg for å ha et godt liv?

Hvilke relasjoner er viktig for meg?

Lykken kommer gjennom å føle mening, og leve i tråd med dine egne kjerneverdier.

I de enkle tingene.

Hjernen din trenger ro for å se ting i perspektiv.

For å se det hele bildet.

Gjennom å prioritere pauser vil du lettere få tak i hva som er viktigst for deg.

Når du er stresset, eller er midt inne i hverdagens kav og mas kan det være vanskelig å tenke klart og ta gode valg for deg selv.

Du trenger da å ta pauser.

Være mindre effektiv en periode.

Og søke innover i deg selv.

For noen kan yoga og meditasjon være måter å søke innover.

Naturen er også en fin kilde til ro og ettertenksomhet.

Eller kanskje du rett og slett skal starte med å heve blikket innimellom og innse at mye av det du går og stresser med, egentlig ikke er så viktig?

At det er det som skjer her og nå som teller, ikke alt «der borte» som du vil oppnå og skaffe deg?

Vi kan øve oss på å kjenne mer glede i livet.

Fokusere på det vi har, og de tingene vi er takknemlige for.

De nære tingene.

Det vi ville holdt fast på, hvis alt annet forsvant.

Mennesker som betyr noe for oss.

Helsen vår.

Naturen.

En viktig nøkkel for lykke er å slå seg til ro med det faktum at du ikke har full kontroll.

Du må akseptere at livet går opp og ned.

At du ikke vet hva som møter deg rundt neste sving.

At du vil møte både motgang og medgang.

Og ikke minst erfare at det er mulig å føle glede på tross av at livet ikke går på skinner hele tiden.

Noen ganger er det er nettopp i møte med livskriser og motgang at vi innser hva som virkelig er viktig for oss.

Lyst til å booste hverdagslykken? Her er noen enkle øvelse du kan starte med:

Finn fram penn og papir.

Bruk noen uker hvor du søker innover og kjenner etter:

Hva gir meg flyt og glede?

Hva tapper meg?

Hva gir meg mening i livet?

Hvilke verdier er viktig for meg? (psst: les mer om verdier her).

Forsøk å frigjør deg fra de ytre tingene, og søk innover.

En måte å skape mer mening og glede på er ved å sette fokus på det du allerede har.

Kjøp deg en fin bok og skriv ned minst 3 ting som du er takknemlig for hver kveld før du legger deg.

Eller gå bananas og skriv ned.

Det kan være store ting eller de små tingene som at barna har kranglet mindre denne dagen, at solen skinte, eller du tross alt fant mer kaffe selv om du trodde du var tom.

Gjør det hver dag over en lengre periode og se hva som skjer.

Her er en liten historie om å finne lykken.

En ung, livsglad kattepus sprang rundt og rundt i ring etter sin egen hale.

Hvorfor gjør du det, spurte en eldre, vis katt?

Fordi jeg har hørt at lykken ligger i halen min, så den yngre katten. Hvis jeg bare kan fange den vil jeg alltid være lykkelig.

Ah, sa den eldre katten ettertenksomt.

Da trenger du ikke jage etter den, sa den etter en stund.

For hvis du slutter å jakte den, så vil den jo alltid være med deg, den ligger jo i halen din.

Sånn er det med deg også.

Når du slutter å strebe så hardt etter å finne lykken, kan du innse at du allerede har den.

I de små tingene.

Du må bare være villig til å legge merke til den.

Barnet ditt som smiler til deg.

En vakker solnedgang.

En kopp kaffe med en god venninne.

Blåbær på pannekaka.

Tilfredsheten og roen etter en joggetur.

Bare du vet hva som gir deg hverdagslykke.

Når du blir kjent med deg selv, og hva som er viktig for deg så vil lykken alltid være med deg.

Den ligger jo der, i deg.

Du må bare kjenne etter og gjøre mer av de tingene som skaper den.