Har du en indre pleaser i deg?

Du vet, en som tilpasser seg andre i stor grad og tar avgjørelser ut i fra hva folk rundt ønsker og mener?

Et ja-menneske som har vansker med å sette sunne grenser for seg selv?

Som tar på seg oppgaver så andre skal slippe?

Lyder det kjent?

Da vil jeg råde deg til å lese med.

Jeg snakker ofte med mennesker som strever med å sette grenser for seg selv.

Som hele tiden setter andre foran.

Det kan være småbarnsmoren som er så sliten at hun holder på å gå på veggen, men ikke klarer å sette krav om at hun og partneren kan dele på å sove lenge i helgen.

Hvorfor kan dere ikke dele på det, kan jeg undre meg?

«Nei, han er så trøtt på morgenen skjønner du. Klarer ikke å komme seg i seng i rett tid. Og da blir det bare sur stemning om jeg krever at han står opp.»

Eller studenten som er redd for å bli avvist eller at andre skal glemme av henne hvis hun ikke sier ja til alt hele tiden.

Eller kvinnen som melder seg frivillig til alle verv på skole og barnehage fordi andre synes hun passer så godt til det, selv om hun selv hater hvert sekund. For hva vil andre tro om hun sier nei?

Lurer du på om du er en people pleaser?

Her er noen typiske kjennetegn:

✓ Du gjemmer bort dine egne meninger i frykt for å inngå i konflikter, eller at andre skal synes noe ufordelaktig om deg.

✓ Du setter dine egne behov til side for at andre skal ha det bra.

✓ Du sier ja til forespørsler når du egentlig mener nei.

✓ Du tar mye større hensyn til andre rundt deg enn du gjør til deg selv («bare alle andre har det bra, så har jeg det ok»).

✓ Du tar ansvar for alle rundt deg.

✓ Du føler sterkt ubehag hvis noen er sinte på deg.

✓ Du tilpasser deg etter hvem du er med.

✓ Du trenger ytre bekreftelse og anerkjennelse for å ha det godt.

Har du noen gang spurt deg selv hvorfor det er sånn? Hvorfor føler du så sterkt behov for å please andre?

Her er noen typiske årsaker:

Det er menneskelig

Vi mennesker er skapt for å være en del av flokken.

Tidligere var vår overlevelse avhengig av det. Mistet du gruppe var sjansen for å overleve betraktelig mindre.

Derfor vil vi alle i større eller mindre grad være opptatt av å ikke bli utstøtt og avvist fra flokken.

Personlighetstrekk

I tillegg til det fellesmenneskelige, er vi også forskjellige av natur.

Noen er mer egenrådig, sta og dominerende av natur, mens andre er mer føyelig og fleksibel.

Noen vil altså i utgangspunktet ha lettere for å føye andre.

Oppvekst og miljø

Hvordan du har blitt møtt i oppveksten spiller en sentral rolle.

Dersom du til stadig har opplevd betingelser til kjærlighet eller at du hele tiden har måtte vært på vakt og tenkt gjennom hvor mye du kunne vist av deg selv, vil du ha lært deg å legge bånd på deg selv.

Du har lært deg at du må tilpasse deg for å bli akseptert, elsket og likt.

Dette er en mestringsstrategi som var helt naturlig da du skapte den, men som ikke lenger gjør deg godt.

Selvfølelsen påvirker

Hvis du strever med lav selvfølelse er det lettere å sette andre foran deg selv.

Ofte med grunnlag i at du tror andre menneskers behov er viktigere enn dine egne, eller at du er redd for at andre ikke vil like deg hvis du hevder deg selv.

Risikoen føles rett og slett for stor.

Det er lettere å forholde seg til egne reaksjoner enn andres

En årsak til at people pleasing opprettholdes er vansker med å forholde seg til andres negative reaksjon.

Det er enklere å bare stå opp hver dag, legge lokk på egne behov, enn å måtte forholde seg til at partneren er trøtt, blir sur, eller at det går ut over stemningen i huset.

Det er enklere å bare ta på seg det vervet enn å risikere at andre tror du lurer deg unna.

Det er enklere å si ja til alt, enn å risikere å bli avvist.

Dine reaksjoner har du i større grad kontroll over, enn andres.

Er det bare negativt å please andre?

Det å være fleksibel er i utgangspunktet en god egenskap.

Mennesker som evner å være fleksible i møte med andre har lettere for å danne gode sosiale relasjoner.

Problemet oppstår når du du misbruker denne egenskapen.

Når du ikke lenger bare er fleksibel, men overfleksibel.

Når du slutter å uttrykke egne meninger.

Når du setter andre foran deg selv hele tiden.

Når du slutter å lytte til egne behov og ønsker, og hele tiden «tar en for fellesen».

Da er det ikke like positivt lenger.

For mange kan det gå så langt at egne behov blir mer eller mindre utslettet.

Du mister helt kontakt med hva som er bra og viktig for deg.

Det å være pleaser kan da fører til at du blir så vant til å over-tilpasse deg, at du har vansker med å kjenne etter hva du selv egentlig vil.

Du kan kjenne på mye irritasjon, sinne og frustrasjon som bygger seg opp, men i stedet for å bruke disse følelsene for å sette sunne grenser, retter du dem innover mot deg selv og blir selvkritisk.

Du blir også lett utnyttbar.

Andre er vant til at du stiller opp, og tar det derfor for gitt at du fortsetter med det.

Etterhvert vil selvfølelsen påvirkes siden du aldri signaliserer til deg selv at du er verdt å ta hensyn til.

Dette kan i sin tur føre til uro, tristhet, slitenhet, og noen «møter veggen» i møte med alle andres krav.

Her er noen tips til hvordan du kan skru ned for din indre pleaser:

Ja, det er faktisk sånn at du lar andre mennesker utnytte deg.

Hvem ville vel ikke syntes det var godt å ha en person som tar ansvar så du slipper, står opp hver morgen med ungene så du ikke trenger å gjøre det, eller tar på seg alle verv slik at du kan få litt mindre å gjøre?

Selvfølgelig kan og bør andre mennesker ta hensyn, men du må gi beskjed om at de må gjøre det.

Du må sette grenser og stille krav til de rundt deg. Du kan ikke forvente at de gjør det helt av seg selv.

Når du står i en situasjon hvor du blir bedt om en tjeneste, noen inviterer deg til noe du kjenner du ikke har lyst til er det lett å si ja.

Din autopilot er innstilt på å tenke på andre før du tenker på deg selv.

Hva du tror andre vil.

Det kan derfor være lurt å vente litt med å svare.

Ikke svar ja, eller nei med det samme.

Gi deg selv tid til å kjenne etter hva du selv ønsker.

Lytt til deg selv.

Skru på følelsene.

Hvordan kjennes det ut når jeg tenker på dette? Strammer det seg i magen? Blir jeg varm? Irritert?

Lær deg å tolke hva dette kan bety, og ta disse signalene på alvor.

Hvis du kjenner at dette har jeg verken lyst eller overskudd til, må du trene deg på å si nei.

Men hvordan skal du gjøre det? Skal du bare si nei, eller gi en begrunnelse?

Det er mange ulike meninger om dette med å gi en grunn til hvorfor du sier nei.

Mange råder til å bare si nei uten å begrunne.

Personlig vet jeg at det kan være vanskelig, og for mottakeren er det også enklere å forholde seg til en grunn.

Da er rådet mitt å gi en autentisk og kort grunn.

Hvis du ønsker å si nei fordi det blir for mye for deg og du trenger å prioritere litt ro, si det. Men si det kort, ikke bruk tid på å rettferdiggjøre hvorfor du gjør som du gjør.

«Det har vært litt mye i det siste så jeg trenger å prioritere å bare være hjemme i kveld, men gjerne en annen gang.»

Det er når du er autentisk og velger å vise dette at du virkelig er tro mot deg selv.

For at andre skal akseptere dine grenser, må du vise dem.

Hvis du ikke liker at andre kommer uanmeldt på besøk, må du fortelle dem det.

Hvis du ikke liker at andre tuller med deg om en ubehagelig opplevelse du hadde på skolen, så si i fra om det.

Hvis du misliker at andre alltid kommer for sent når dere har en avtale, gi beskjed om det.

Hvis du synes fordelingen på hjemmebane er skjev, må du ta en prat om dette og stille noen krav.

Andre er ikke tankelesere, det er din jobb å si i fra om dine egne grenser.

Når folk rundt deg kjenner dine grenser, kan de være trygge rundt deg, fordi de vet hva som er greit, og hva som ikke er det.

Du blir mer forutsigbar for omgivelsene dine.

Andre har ikke behov for at du er en pleaser, de har behov for å vite hva dine grenser er, og hva de kan forvente av deg.

Det er du som tror de forventer dette.

Når du begynner å sette små krav, uttrykke hva du vil, og sette grenser for deg selv må du tåle at dette ikke kommer uten ubehag.

Du har vært vant til å gjøre andre til lags i lang tid og vil derfor synes det er både ubehagelig og skremmende å skulle sette grenser.

Aksepter at dette vil kjennes ubehagelig i starten før du blir vant med det.

Det er også viktig å huske på at ubehaget er ikke et tegn på at du skal gå tilbake til ditt vante mønster, men en naturlig reaksjon på at du gjør noe nytt.

Det er alltid godt med anerkjennelse og bekreftelse, men når vi er avhengig av det blir det ikke lenger sunt, og vi går opp i limingen hvis vi ikke får det.

Begynn å bekreft deg selv.

Stol på at du gjør det rette.

Gi deg selv et klapp på skulderen når du gjør noe bra for deg selv.

Tenk gjennom og endre måten du snakker til deg selv på.

Jobb med å få bort din indre kritiker, og erstatt den med selvmedfølelse.

Du kan lese mer om selvkritikk her.

Det er en god egenskap å anerkjenne andres følelser.

Være en støttespiller når andre strever, og vise glede på andres vegne når de er glad.

Prøve å gjøre hverdagen bedre for de rundt.

Men du kan ikke ta ansvar for andres lykke.

Det er ikke ditt ansvar at alle andre har det bra rundt seg.

Det ansvaret har de selv.

Det er helt umulig å få alle til å like deg.

Det vil alltid være noen som er nøytral til deg, og noen som ikke liker deg noe særlig.

Det er menneskelig.

Aksepter at ikke alle vil like deg.

Hvis 70-80% gjør det er du langt innafor.

Gå aktivt inn for å velge det som gir deg glede, hver dag.

Kjenn etter, hva er bra for meg?

Bruk minimum 30 min hver dag hvor du prioriterer ting og aktiviter som gjør deg godt.

Les mer om selvomsorg her.

Vet å få bukt med din indre pleaser vil du kunne:

• Bli mer autentisk overfor deg selv og andre.
• Få mer tro på deg selv.
• Kjenne dine signaler bedre, og bruker dem som et kompass i livet.
• Bli respektert i større grad av andre.
• Få mer overskudd, glede og ro.

Lykke til!