Har du noen ganger brølt til barna over en filleting og fått dårlig samvittighet i etterkant?

Eller kjent hvordan kroppen mobiliserer som om du var i krig når du skal holde en presentasjon?

Eller kjent opplevelsen av å aldri vite hva du trenger, ønsker, eller hva som er best for deg?

Les med, og lær om følelsenes❤️ viktige rolle.

Hva er følelser?

Følelsene kan beskrives som dine viktigste signalsystemer.

Ditt indre kompass.

Eller følelseskompass som jeg liker å kalle det.

Kompasset ditt varsler deg om ting som oppleves som viktig for deg, og forteller deg hvordan du har det med deg selv og de rundt, og ikke minst hva du trenger og har behov for.

På denne måten vil følelsene dine sette deg i stand til å handle i tråd med det situasjonen krever. Det er derfor viktig å lytte til, anerkjenne, forstå og akseptere følelsene dine.

Sinne for eksempel, er der for å hjelpe deg å hevde deg selv, og gir deg styrke når du trenger det.

Du blir trist når du opplever noe vondt, og trenger hjelp til å håndtere dette.

Eller skyld dersom du har gjort noen noe galt.

Når du lar være å bruke kompasset, bruker det feil, eller lar andres kompass styre veien, vil det påvirke retningen du har i livet.

På samme måte som du havner i Paris hvis du følger venninnen din sitt kompass, kan du også havne et helt annet sted i livet hvis du ikke velger å forstå og bruke ditt eget følelseskompass.

Da lytter du ikke til viktige signaler som forteller deg hva du har behov for, og hvordan du bør handle.

Etterhvert kan det være vanskelig å vite hva du selv trenger og ønsker, ta valg, eller sette sunne grenser for deg selv.

Hvis du blir flinkere til å lytte til følelsene dine vil du sannsynligvis bli bedre til å ta vare på deg selv og andre rundt deg. Følelser skaper samhold, fellesskap og trygghet når de uttrykkes og reguleres på en god måte.

Ulike følelser

Hvilke følelser har vi?

Vi har noen grunnleggende følelser som:

  • Tristhet/sorg
  • Glede
  • Frykt/angst
  • Skam
  • Skyld
  • Engasjement og interesse
  • Avsky og forakt

 

I tillegg har vi ulike blandingstilstander som:

  • Sjalusi
  • Håpløshet
  • Misunnelse
  • Hat

Emosjoner og følelser

Du har sikkert hørt mange bruke begrepet emosjon, andre følelse.

Så, hva er forskjellen?

Emosjoner er innebygde programmer i kroppen som signaliserer til deg at noe står på spill.

De motiverer deg og forbereder kroppen din til handling. Hvis du er alene i skogen og møter en flokk ulver, trenger du å reagere lynraskt.

Emosjonen frykt vil da øke sannsynligheten din for overlevelse fordi kroppen lynraskt mobiliserer for å håndtere faren.

 

Følelser er dine subjektive opplevelser av emosjonene.

Hvilken mening du tillegger dem. Hvordan de oppleves for deg.

Alle vil bli redd i eksempelet over, men ikke alle ville bli like redde for å holde taler, en liten edderkopp eller for å fly.

Frykt i seg selv er en emosjon, men hvordan du tolker, håndterer og gir mening til denne emosjonen, er en følelse.

Følelsene dine:

1️⃣ Er knyttet til et behov.

Dine følelser aktiveres når noe kan være viktig for deg og det du trenger.

Når du er lei deg, trenger du trøst og støtte.

Når du er redd trenger du trygghet, osv.

 

2️⃣ Følelsene dine kjennes kroppslig.

Du kjenner følelsen i kroppen i ulike grader av behag eller ubehag.

«Jeg fikk en klump i halsen»

«Jeg kjente jeg ble varm».

 

3️⃣ Følelsene kommer i ulik intensitet og skaper en handlingsimpuls.

De vil få deg til å gjøre noe for å mestre omgivelsene dine.

Frykt får deg til å komme deg unna, tristhet til å søke trøst og støtte, osv.

Kan du alltid stole på følelsene dine?

Følelser er aldri «objektive» bilder av verden, men er tillagt din subjektive mening.

Hvordan du tolker det som skjer, tidligere erfaringer, relasjoner, hvordan du har det etc.

La oss si at du opplevde å bli mobbet av klassekameratene dine da du gikk på ungdomsskolen.

20 år etter er ikke disse menneskene en trussel til deg, men du kan fortsatt kjenne frykt dersom du møter dem.

Følelsene dine forteller deg at disse menneskene ikke har villet deg godt, og at det derfor er lurt å holde seg unna dem.

Samme skjer dersom du har en ubehagelig opplevelse med en hund, og dermed alltid blir redd når du møter hunder av ulike raser og størrelser.

Nå er det viktig å påpeke at du aldri kan føle feil.

Du føler det du føler.

Hvilken mening du tillegger følelsen, eller de tingene du gjør for å håndtere dem kan være mer eller mindre hensiktsmessig for deg, men følelsen i seg selv er ikke feil.

Noen ganger er det lurt å se følelsene dine i en kontekst, ikke bare handle blindt på dem.

Primærfølelser og sekundærfølelser

Primærfølelser er følelser som vekkes av det som skjer her og nå.

Du kan føle deg sint når du opplever urett, trist når du mister noe, redd når noen truer deg, etc.

Disse følelsene kan være nyttige for deg ved at de hjelper deg å gjøre gode handlinger for deg selv.

Hvis noen behandler deg urettferdig kan følelsen gi deg kraft til å si i fra.

Hvis du er trist kan følelsen hjelpe deg å søke støtte hos andre.

Når noe truer deg vil frykten hjelpe deg å komme deg unna, eller kjempe i mot trusselen.

Men, de primære følelsene kan også være problematiske som når du handler ut i fra emosjonelle minner som ikke lenger gjør deg godt.

Du kan f.eks føle deg mindreverdige, redd og føle skam i nåværende situasjoner på bakgrunn av opplevelser du har hatt i oppveksten.

 

Sekundærfølelser er en reaksjon på en annen følelse.

Du kan bli sint når du egentlig er lei deg, eller kjenne på skam når du egentlig skulle blitt sint, osv.

Hvem har vel ikke opplevd at noe vanskelig har skjedd på jobb og latt deg gå utover partneren i form av irritasjon/sinne?

Eller at du ender med å brøle til barnet ditt over noe trivielt som egentlig ikke står i stil med følelsestrykket fordi en venn avviste deg?

Du føler deg sint, men egentlig er du redd og usikker og trenger trøst.

Hadde du vist partneren din at du var trist i stedet for ville han/hun nok hatt lettere for å gi deg det du egentlig trenger.

Det er ofte lettere å forstå primærfølelsene, også for de rundt.

Folk forstår at du lei deg når bestemoren din dør, eller du blir sint når noen tråkker på deg.

De sekundære følelsene er ikke like enkelt å forstå, verken for deg selv eller de rundt.

Det krever mer jobb å forstå at bak sinnet ditt ligger det skam eller tristhet, ikke sant?

Følelser og psykisk smerte

Følelser vi ikke vil ta innover oss, følelser vi dytter bort, de forsvinner ikke.

De fortsetter å påvirke oss, men ofte i en mer uforståelig form.

Vi mister kontakten med vårt følelseskompass, og hva vi føler og trenger blir uklart for oss. Da er det vanskelig å gi oss selv, og be om det vi faktisk trenger.

Eller følelsene våre er noe som bare skjer. «Det svartnet», «Jeg fikk helt panikk».

Mange håndterer følelser ved å ikke tillate seg å føle det de føler.

Det ene ytterpunktet er å bagatelisere det som skjer med deg, eller bli selvkritisk.

På den andre enden ligger selvmedlidenheten.

Det å gjøre deg selv til et offer.

Dyrke smerten i følelsen i stedet for å ta ansvar og gjøre noe med situasjonen.

Da legger du ansvaret for følelsen over på andre, og blir selv et passivt offer.

Sunnere alternativ?

Selvmedfølelse ligger midt i mellom disse to usunne polene.

Da anerkjenner du og tillater følelsene dine å være der de er, samtidig som du tar ansvar. Ansvar for å gi deg selv det du trenger, eller be om det fra andre. Du forsøker å forstå, anerkjenne og bruke følelsen for å få det bedre.

Følelsesregulering

God følelsesregulering innebærer å ha kontakt med egne følelser, og klare å utrykke dem på måter som står i stil i situasjonen.

Når følelsene er underregulert kan du buse ut med følelser, være impulsiv eller handle før du tenker på konsekvensene.

Du kan da føle deg:

  • Overveldet og kaotisk
  • Forvirrret
  • Impulsiv
  • Fortvilet
  • Redd, paranoid, katastrofetenkende
  • Maktesløs
  • Utagerende
  • Angstfull
  • Panikkangst/panikkanfall

Når følelsene er overregulerte kan du oppleve å være hemmet, legge for sterke bånd på seg selv eller være for sterkt orientert mot andre og hva de tenker og tror.

Du kan føle deg:

  • Uten motivasjon, energi og tiltakslyst
  • Ensom
  • Håpløse
  • Tunge, slitne
  • Lav selvfølelse
  • Nedstemt/deprimert

Toleransevinduet

Alle har vi et punkt hvor det blir for mye.

Hvor vi opplever at hverdagen er kaotisk, hvor vi møter veggen, eller vi rett og slett ikke orker å håndtere de sterke følelsene.

Hvor vi opplever å bli overveldet.

Det kan føles som du mister fokus, sporer av, mister kontakten med deg selv et kort øyeblikk.

Da kan det være at du er utenfor ditt eget toleransevindu. Ditt «vindu», eller grense for hvor mye du klarer å håndtere av indre og ytre stress.

Dette vinduet er ulikt for oss alle, og påvirkes hele tiden av ting vi har opplevd, evne til følelsesregulering og ting vi står i akkurat nå.

Når du er utenfor din toleransegrense, eller ditt toleransevindu kan du oppleve å bli overaktivert og kjenner mer på de klassiske stress og/eller angstsymptomene (uro, tankekjør, bekymring, anspent, sov), eller underaktivert hvor du føler deg sliten, umotivert og og nedfor.

 

Kjærlig hilsen

Marthe

💫 For en bedre hverdag, og en god relasjon til deg selv.

 

P.S: Lyst til å følge Fredagsmailen?   ☕️

Du får tips, råd og refleksjoner som inspirerer deg til mer glede, ro og nærvær – hver fredag! ✨

Du får også arbeidsboken # 7 tips mot tankekjør.

Det koster kun din e-post, og du kan melde deg av med et enkelt klikk. E-posten din blir ikke brukt til andre formål.